Boka «Vaffelhjarte» blir omreisende teater i regi av Riksteatret

Nå reiser Trille og Lena og den lille bygda Knert-Mathilde ut til 55 steder over hele landet, med Odd Nordstogas musikk med på turen, melder Riksteatret.

Det gleder forfatteren som slapp boka «Vaffelhjarte» i 2005 – ei bok som i dag omtales som en moderne klassiker. Boken er blitt TV-serie i regi av NRK (2011), den har fått sitt helt eget soundtrack av Odd Nordstoga (albumet «Bestevenn») – og den er solgt til drøyt 30 land.

Det er heller ikke første gang fortellingen dramatiseres for teaterscenen, og Parr sier det varmer skikkelig nå når Riksteatret vil ta fortellingen med rundt om i det ganske land.

– Som barn av Utkant-Norge kjenner jeg Riksteatrets verdi. Det er så viktig at kultur for barn kommer dit barna er, og de er jo ikke bare i de store byene. Barn er prisgitt tilbudet som er i nærmiljøet og kan ikke, som vi voksne, bare ta seg en avstikker hit og dit, slår Parr fast.

Farget av muntlig fortellertradisjon

Maria Parr vokste opp i sunnmørskommunen Vanylven. Da hun fant seg en mann fra hjemtraktene ble det etter hvert naturlig å bosette seg, og stife familie, på stedet der hun vokste opp.

– Jeg har nok alltid vært sterkt knyttet til hjemplassen, jeg er veldig glad i både stedet og menneskene. Her står den muntlige fortellertradisjonen sterkt, noe jeg kan dra veksler på som forfatter. Jeg tror det er noe mange som kommer fra små steder og bygder kan skrive under på, det at den gode historien har gode kår. At folk kan «fortelle hverdagen sin». Dette, og språket jeg vokste opp med, har farget bøkene.

På spørsmål om også det å være barn av det litt frie og skjermløse 80-tallet, omgitt av så mye flott natur, har spilt en rolle for bøkene, svarer hun:

– Jeg har skrevet om det jeg selv kjenner. Men vi trenger at alle typer oppvekst og miljøer blir skildret, barnekulturen må favne og speile bredt, fremholder forfatteren – som gleder seg til å overvære turnépremieren på «Vaffelhjarte» i Ålesund.

– Der jeg bor er dette stas, jeg merker at mange gleder seg og selv føler jeg nå at Trille og Lena tar en sving hjemom når teaterforestillingen kommer, smiler Parr. Hun understreker at fortellingen fra den oppdiktede bygda Knert-Mathilde ikke er ment å ekskludere byunger.

– Grunntemaet er universelt, det handler om vennskap. Mange barn kan nok ha det slik at de er redde for å bety mindre for vennen sin, enn det vennen betyr for dem.

– Da jeg skrev boken, følte jeg kanskje at den var litt lokal, at den beskrev et litt avsidesliggende type liv. Men jeg tok feil. Det merker jeg ikke minst når jeg besøker Russland, det landet utenfor Norge der «Vaffelhjarte» har gått best. Der møter jeg folk som har vokst opp med boken – og som har identifisert seg sterkt med det som skjer i den.

Glad for Odd

Dersom Maria Parr skal se for seg et drømmepublikum i salen når Riksteatrets oppsetning ruller i gang, så er det nok et publikum bestående av flere generasjoner.

– Da jeg skrev «Vaffelhjarte» så jeg for meg høytlesningssituasjonen. Også når jeg er på bokturné, leser jeg høyt fra bøkene og opplever dette fine med å være sammen om noe. Det samme gjelder for teater. Her kan man dele en opplevelse med både foreldre og besteforeldre.

Riksteatret tar med seg Nordstogas musikk på tur, og låter som «En farfar i livet» og «Bestevenn» blir å høre.

– Jeg har alltid satt så stor pris på Odd Nordstogas musikk, det er rett og slett litt vanskelig å sette ord på hvor stort det er at han laget albumet «Bestevenn», sier Parr. Som også har gjort stor lykke med bøker som «Tonje Glimmerdal» og «Keepern og havet».

Likevel er historien rundt debutboken mest spesiell.

– Det var karakterer jeg fant opp allerede i oppveksten min, og Trille er jo på mange måter meg. Siden har dette universet fulgt meg, det er fortsatt sånn at jeg ikke helt kan begripe at det ble så stort som det ble. Det går faktisk aldri en dag uten at det på en eller annen måte blir snakk om «Vaffelhjarte».