Teaterstykke om menns mentale helse klart for Manhattan

Olav Kåre Dønheim er teaterlærer, skuespiller og improvisatør. Sammen med kompaniet Alt eller ingenting, er han klar som prosjektleder og skuespiller med stykket Christen The Place.

Det omhandler menns mentale helse og ikke minst viktigheten av at man åpner seg for andre om hvordan man har det, slik at sykdom kan forebygges og tragiske utfall kan unngås.

Kompaniet består av Martin Hammer Gjelsnes, Mikkel Møystad, Knut Mohrsen, Eivind Fosmark og Olav Kåre Dønheim, og stykket er regissert av Bettina Fleischer.

Bakteppet for at stykket ble en realitet var dramatisk: En barndomskompis av ett av medlemmene i kompaniet tok sitt eget liv, uten at noen hadde fanget opp hvordan kameraten virkelig hadde det i forkant.

– Først tok jeg kontakt med Martin. Vi hadde en lang samtale om hva vi ønsker at teater skal være, og hvilke historier som berører oss. Vi kom raskt inn på tematikken mental helse i refleksjonene våre, og ble enige om at dette var noe vi ville lage en forestilling om. Vi ville lage teater som kunne få betydning for andre. Så la vi frem vår idé til våre tidligere studiekamerater, der vi umiddelbart oppdaget at dette var en tematikk vi alle brant for, sier Dønheim.

Kompaniet tok kontakt med Ali Keller fra New York, som de hadde jobbet med på et tidligere prosjekt.

– Vi hadde Skype-samtaler med henne – om mål, innhold, lengde og karakterer – og hun ble med en gang en del av dette prosjektet, sier han. Etter to måneder mottok de unge skuespillerne manuset, Christen The Place, som var over all forventning. Prosjektet er til nå egenfinansiert av skuespillernes egen lomme, grunnet deres tro på prosjektet.

Dønheim forteller at kompaniets visjon er at Alt eller ingenting skal skape teater som tar opp samfunnskritiske problemstillinger, og som bidrar til et mer åpent samfunn. For skuespillerne er et åpent samfunn bygget på sårbarhet og ærlig kommunikasjon.

Tematikken er viktig, noe som også kan dokumenteres forskningsmessig: Forskningsprosjektet UNG2022 viser til at det som engasjerer ungdom i alderen 15 til 25 år mest akkurat nå, er mental helse og fokus på egen mental helse spesielt.

Nedadgående trend

Ifølge Dønheim finnes det mange gode forebyggende tiltak knyttet til psykisk helse her i landet, men likevel fortsetter pilene dessverre å peke i feil retning.

– Vi ønsker å bidra til denne problemstillingen på en litt annen måte. Metoden vår er et teaterstykke, et teaterstykke som er virkelighetsnært og sårt. Vi tror at vi, gjennom å fortelle denne historien, kan bidra med enda et godt tiltak. Vårt mål er å kunne spille denne forestillingen i hele Norge. Vi ønsker å nå ut til flest mulig for å skape en nødvendig bevisstgjøring og åpenhet i samfunnet rundt tematikken mental helse. En endring som kan være forebyggende, og som kan hjelpe de som trenger det, forteller han.

Manhattan, New York

Først havner imidlertid stykket i USA, på Manhattan, der kompaniet skal fremføre 10 forestillinger på engelsk i begynnelsen av juli. Dette er det manusforfatteren Ali Keller som har hatt ansvaret for.
Etterpå går turen tilbake til Norge, og prosjektet har sin Norgespremiere i starten av september. Kompaniets ønske er at de gjennom Den Kulturelle Skolesekken kan turnere med stykket til skoler over hele Norge.

– Vi ønsker jo å nå ut så bredt som mulig med stykkets budskap, så ett av de første spørsmålene vi stilte oss var hvordan vi skulle få tatt dette videre, også her hjemme. Vi startet med å ta kontakt med organisasjonen Mental Helse, og de syntes med en gang at dette prosjektet var unikt, forteller Dønheim.

Kompaniet kontaktet også psykiater Lars Mehlum, som er professor i psykiatri og suicidologi ved Universitetet i Oslo og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– I tillegg har vi snakket med Blå Kors, Mental Helse Ungdom og Oslo Kulturskole. Alle har vært positive til å få til et samarbeid.

Håper på endring

Olav Kåre Dønheim håper på at det kan skje en endring og presiserer at forestillingen deres er for folk i alle aldre, til tross for at menn som tar steget fra ung til voksen er spesielt utsatte for psykisk sykdom.

– Psykisk helse har ingen øvre eller nedre aldersgrense. Vi sikter oss likevel inn mot skolene, slik at vi kan være med og bidra til å forebygge slik sykdom i ung alder. Ofte utvikler sykdommen seg når man går fra ung til voksen. Vi har fått tilbakemeldinger på at måten vi har grepet dette an på, er annerledes enn andre prosjekter, forklarer Dønheim.

Spesielt effektivt virkemiddel

Ifølge kompaniet kan en teaterforestilling ha en helt spesiell påvirkningskraft som kan trigge frem noe hos mennesker.

– Det unike med teateret er den emosjonelle kontakten mellom karakterene på scenen og publikum. En god forestilling trekker publikum inn og får dem til å bry seg om karakterene og hva som skjer med dem. En god forestilling får publikum til å føle og reflektere. For ungdommer er også teater en annen måte å bli bevisst denne problemstillingen. Ungdom forholder seg da til de fiktive karakterene som de får fortalt historien gjennom, istedenfor et typisk foredrag hvor man må sette tematikken i lys av eget liv. Dette er noe vi tror er enklere for ungdommer å forholde seg til, at det kan vekke tanker hos dem som ser, og at de kan åpne seg til helsesykepleier, en venn eller noen i familien, sier Dønheim.

Stykket

I teaterforestillingen Christen The Place, møter vi fem barndomsvenner. Hvor går grensen mellom spøk og alvor?
Denne forestillingen tar for seg unge menns mentale helse, og viktigheten av å åpne seg til de rundt om hvordan man egentlig har det i tide, for å unngå at resultatet blir fatalt.