Juridiske tungvektere avviser regjeringens forbud mot homoterapi

­Lesetid: ca. 6 minutter.

De som hevder offentlig at konverteringsterapi kan ha noe for seg, kan telles på en hånd. Det er et solid politisk flertall for å legge ned et forbud. Problemet er at politikerne etter å ha utredet saken et par år, ennå ikke har klart for seg hva konverteringsterapi er for noe. Følgelig er det uklart hva de vil forby.

Vi vet heller ikke hvor utbredt den slags terapi er. Det vi vet er at det fortsatt er mange i religiøse miljøer, både kristne og muslimske, som ikke godtar homofilt samliv. Her er det nok av de som mener mennesker som kjenner på homofile følelser bør få hjelp til å utvikle seg i heteroseksuell retning. I disse miljøene er det kun sex mellom heterofile som aksepteres – og det skal skje innenfor ekteskapets ramme.

Det er ingen som driver PR for konverteringsterapi her i landet. Det er heller ingen som står fram og sier de har en metode som gjøre at homofile kan bli heterofile.

Men noen driver med det. I alle fall skriver kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen at hun har fått tilbud om homoterapi i posthyllen sin på Stortinget.

I dag hersker det en betydelig kjønnsforvirring, særlig blant yngre mennesker. Det er mye en kan føle på når puberteten melder sin ankomst. Noen ender opp med å mene at de er født i feil kropp. Andre konstaterer at de har både heterofile og homofile følelser og lurer på om de skal satse på begge deler eller velge en av dem.

Det er også en del som føler seg som homofile, men skulle ønske de var heterofile, for de er det fleste, og vanligvis er det enklest å leve som flertallet.

Hvor mange som hører til i de ulike kategoriene, har vi ikke tall på. Det vi vet er at antallet unge som strever med å finne ut av sin seksualitet, vokser. Slik må det nesten være, for den biologiske oppfatningen at man er enten mann eller kvinne, er i storsamfunnet i ferd med å bli erstattet med en oppfatning av at man er det man føler seg som.

Kjønn er flytende for tiden

Kjønn er flytende. Det er ikke lenger slik Jenny Kinge (Sp) sier at «det er kua som kalver og ikke oksen, uansett hva oksen måtte føle seg som». Ut fra biologien har hun rett, enten er vi hunnkjønn eller hannkjønn. Det finnes ingen mellomting. Hovedregelen blir da at en må søke mot og tilstrebe å være det kjønnet man er fra naturens side. Det vil i alle fall det store flertallet av foreldre mene.

Det betyr ikke at homofile bør forsøke å bli heterofile. Det er ikke den rådende oppfatning i de miljøer som ikke vil sidestille heterofili med homofili. Den gjengse oppfatningen i disse miljøene er at homofile skal behandles med respekt og likestilles med heterofile, men de må avstå fra å leve ut sin seksuelle legning sammen med en av samme kjønn.

I de toneangivende kristne miljøene i dag, i Den norske kirke for eksempel, er homofile og heterofile likestilt. Homofile kan gifte seg og de kan være prester. Det siste nye er at verken homofile eller heterofile trenger å gifte seg for at de skal kunne være prester.

I spørsmålet som har med kjønn å gjøre mener folkekirken for tiden omtrent det samme som flertallet på Stortinget til enhver tid mener.

Den norske kirke har ikke noe imot en lov mot konverteringsterapi slik regjeringen foreslår. Når kirkeledere uttaler seg om denne saken, er det omtrent som å høre kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Når kjønnsforvirringen er så utbredt som den er for tiden, har mennesker behov for å snakke med noen om hva de føler og hva de vil være. Det er her problemene med lovregulering oppstår. Det er ikke enkelt for politikerne å trekke en grense for hva en imam, en prest, en venn eller foreldre for den saks skyld skal kunne si offentlig eller mene ansikt til ansikt om sex og kjønn.

Utgangspunktet for loven er at mennesker skal anerkjennes for den de er, det de føler seg som, og være trygge, at andre ikke skal sette inn en aktivitet for at en skal endre seg. Hensikten med loven er å slå ring om de homofile og sørge for at de som ikke fult ut godtar homofili, holder seg unna.

Unntak for voksne

Etter at VGTV høsten 2019 viste serien Homoterapi som Morten Hegseth sto bak, var politikerne raskt ute med å gi beskjed om at dette burde forbys. Det ble tommelen ned for det forslaget daværende likestillingsminister Abid Raja la fram. Beskjeden fra opposisjonen var at det ikke gikk langt nok. Raja ga opp å definere grensene for voksne. Han nøyde seg i praksis med å forby konverteringsterapi rettet mot barn.

Da Anette Trettebergstuen inntok statsrådskontoret, ville hun gjøre vei i vellinga. I sommer ble lovforslag med et innskjerpet forbud lagt fram og sendt på høring. Det utøste en høringsstorm. Over 2000 høringssvar kom inn, 1771 av disse fra privatpersoner.

Når så mange privatpersoner sendte inn høringssvar, skyldtes det at den konservative kristne avisen Norge i dag, anbefalte sine lesere om å sende inn høringssvar.

Bakgrunnen for det sterke engasjementet var nok ikke knyttet til loven isolert sett. Den får neppe dramatiske konsekvenser uansett. Engasjementet er en protest mot at myndighetene forsøker å regulere det som hører privatlivet til samtidig som de trår over grensene for religion- og meningsfrihet.

Regjeringen kan la protestene fra privatpersoner prelle av som vann på gåsa. De kan også overse de skarpe protestene fra Den katolske kirke og flere frikirkesamfunn. Det de ikke kan se bort fra er at Norsk Redaktørforening, Riksadvokaten, flere av statsadvokatene, Advokatforeningen og Norsk Institusjon for menneskerettigheter vender tommelen ned for Trettebergstuens lovforslag.

Det viser seg at heller ikke lovavdelingen i justisdepartementet har satt sitt godkjenningsstempel på lovforslaget.

Anette Trettebergstuen er ute og ror om dagen. Hun mener kritikerne misforstår, men når tungvekterne i landets juridiske miljø plukker i stykker det forslaget hun har lagt fram, kan hun ikke si noe annet enn at hun skal vurdere nøye de innvendingene som er kommet fram.

I denne saken er det Anette Tretteberstuen som sitter ved rattet. Etter den massive kritikken lovforslaget har fått, har Sp gitt beskjed om at de forlanger en hånd på rattet i ferden videre. I saker der det handler om juridiske prinsipper, er det ikke enkelt å snekre kompromiss. Trettebergstuen vegrer seg for å bli presset tilbake til start.

I sin iver etter å støtte de homofile og sørge for at de ikke blir utsatt for tvilsom påvirkning, har regjeringen kollidert med vitale menneskerettigheter som trosfrihet og ytringsfrihet. Solberg-regjeringen ville forby konverteringsterapi rettet mot barn. Det er det en viss forståelse for. I en rettsstat skal barn beskyttes mot uønsket påvirkning.

Regjeringen vil også regulere hva voksne mennesker frivillig kan la seg involvere i. Et kirkesamfunn har lov å mene hva de vil om homofili. Det finnes ingen restriksjoner på hva en imam kan si til en som ber om råd knyttet til seksuelle følelser. Samfunnet kan heller ikke regulere hva foreldre kan si til sine barn. Foreldreretten gjelder til barna selv er myndige.

Det er utvilsomt belastende for homofile som er med i en menighet høre imamen eller en prest si at homofile lever i synd om de har sex med en av samme kjønn. Men det er lov å mene det.

Et menneske som kjenner på homofile følelser må ha rett til å søke hjelp for til å utvikle sin seksualitet i heterofil retning. De fleste fagfolk vil mene det ikke er mulig. Men det finnes de som mener at menneske til en viss grad kan endre eller dempe seksuelle tilbøyeligheter.

Stat mot individ

Det handler om forholdet stat og individ, skriver den katolske biskopen, Erik Varden, i sin høringsuttalelse.

Regjeringen kan ikke gå til Stortinget med en lov som så landets juridiske tungvektere har vendt tommelen ned for. Anette Trettebergstuen må være mer konkret med hva hun vil forby og hun må argumentere langt bedre for hvorfor staten skal overstyre det voksne mennesker selv måtte ønske.

«Det vi ønsker, er å forby konverteringsterapi. Altså forsøk på å gjøre skeive folk streite. Det omfatter handlinger som har en klar agenda, og som innebærer forsøk på aktiv og skadelig innblanding i ens person identitet eller seksuelle orientering», skrev hun nylig i et innlegg i Aftenposten.

Det er nettopp dette de juridiske tungvekterne mener ikke er godt nok for et lovforbud.

Kommentator Kjetil Rolnes som er kjent for å ha liberale holdninger til det meste, skriver i Subjekt at regjeringens lovforslag om å forby såkalt «konverteringsterapi» er noe av det sprøeste politiske tiltaket han har sett i moderne tid og at seksuell frigjøring nå tydeligvis har nådd sitt autoritære nivå.

Fra å være en symbolsak og støtte til homofile, har dette endt opp som i en diskusjon om at staten setter til side menneskerettigheter i den gode saks tjeneste.