Rikingene som vi er avhengige av tross alt

Lesetid: ca. 8 minutter.­

Landets rikinger fant ingen ting å sprette champagnen for i forslaget til statsbudsjett for 2023. Noen falt av stolen fordi regjeringen disker opp med en skatteskjerpelse som er flere nummer større enn de hadde regnet med.

Noen protesterte. Ifølge Finansavisen er flere søkkrike i ferd med å pakke sammen for å flytte utenlands, vekk fra formueskatt og en regjering de hevder ikke forstår seg på å drive «butikk».

På vegne av dem alle dro finansinvestorene Jan Petter Sissener en klagesang i Dagens Næringsliv (DN): Kan den siste som drar fra Norge slukke lyset?

Kom ikke her å si at de rike ikke sparer og tar ansvar i dagens ulvetider. Mangemilliardær Stein Erik Hagen har skudd av strømmen til sitt utendørs badebasseng og sier til DN han han innimellom bruker et par sko som er 30 år gamle. Han oppfordrer folk til å gjøre det samme.

Kapital utarbeider hvert år en oversikt over hva landets milliardærer er gode for. Kongerike Norge er nå velsignet med 444 milliardærer, en økning på 37 i forhold til i fjor.

De rikeste i Norge

Listen over landets 10 rikeste ser slik ut:

John Fredriksen, skipsreder og investor, 124 milliarder

Odd Reitan, Rema 1000-gründer, 64 milliarder

Ole Andreas Halvorsen, investor, 62,5 milliarder.

Johan Johannson, matbaron, eier av NorgesGruppen, 61,5 milliarder.

Ivar Erik Tollefsen, eiendomsbaron, investor, 51,5 milliarder.

Gustav Witzøe, laksebaron, 50,6 milliarder.

Kjell Inge Røkke, investor, Aker-eier, 45,3 milliarder.

Johan Henrik Andresen, tobbakksarving, investor, 45 milliarder.

Stein Erik Hagen, investor, Orkla-eier: 33,5 milliarder.

Petter Stordalen, hotelkonge, 28 milliarder.

En av dem som ikke lenger står på listen, er Olav Thon. Han har gitt bort det meste av milliardene sine til en stiftelse som skal drive businessen videre.

Sammenliknet med listen for fem eller ti år siden, har de fleste økt formuen sin med flere titalls milliarder. En gang rik, alltid rik – og hele tiden rikere. Slik er det. Det er ytterst få som er så talentløse av de sløser bort milliardene sine.

Det er litt over 2700 personer i Norge som i årene 2010–2020 har hatt en ligningsformue på over 100 millioner kroner i ett, flere eller alle disse årene.

Det betyr at Norge kryper oppover på verdens kakseliste. Vi har nå flere dollarmilliardærer enn USA i forhold til innbyggertallet.

Ifølge SSB drar de rikeste fra flertallet av befolkningen, og det blir stadig flere rike. Det er ikke vanskelig å forstå. Dersom en har 100 000 kroner til overs som investeres i aksjemarkedet, vil en kunne hente ut en gevinst hvert år uten å foreta seg noe som helst.

For noen år siden pekte den franske samfunnsøkonomen Thomas Pikkety på at noen få prosent av befolkningen har skaffet seg gedigne formuer, men stadig flere som lever av vanlig lønnsinntekt sliter å få endene til å møtes.

I Norge har vi høye lønninger, men det som først og fremst kjennetegner oss er økningen i privat formue. Hvert år blir det noen tusen flere som i det minste blir millionærer. De som ikke kan vise til noe annet enn vanlig lønnsinntekt, blir liggende i bakleksa i forhold til de som har kapitalinntekt.

Økt skatt for de rike neste år

I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen ta grep. De legger opp til å øke skatteinntektene med 46 milliarder. Næringslivet skal bidra med 41 av disse milliardene.

Formueskatten øker med 2,4 milliarder, utbytteskatten med 2 prosent og de som tjener mer enn 750 000 kroner i året får økt skatt, mens de som tjener mindre enn 750 000 får redusert skatt.

Under Erna Solbergs regjering var det motsatt fordi formueskatten ble satt ned. Da kom de rike best ut av det.

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, sier til Klassekampen at budsjettet går i riktig retning. Om forskjellene i samfunnet blir målbart mindre, er ikke godt å si.

De grepene regjeringen tar vil ikke forhindre at landets snart 500 milliardærer også neste år vil øke sin formue med noen milliarder eller millioner. Grunnen er at de eier bedrifter.

Når bedrifter går godt, og det er det tusenvis av bedrifter som gjør, vil det gi utbytte til eierne.

Selv om regjeringen innfører lakseskatt, skatter energiselskaper hardere og øker arbeidsgiveravgiften med 5 prosent for ansatte som tjener mer enn 750 000 i året, vil ikke det forhindre at bedrifter går med pene overskudd.

NHO klager og bærer seg over at næringslivet beskattes for høyt. Jobben deres er å bekymre seg for slikt. Men alle regnearkene de flinke økonomene i Finansdepartementet har utarbeidet for finansminister Trygve Slagsvold Vedum viser at det regjeringen legger opp til, vil gå helt fint, i alle fall neste år.

I 2023 er det et poeng å dempe veksten i økonomien for å hindre for høy rente. Da må både næringslivet, de rike og folk flest bidra.

Enda høyere skatt for de rike?

Når de rike har så ufattelig mange milliarder og millioner til disposisjon, kunne vi ikke da når vi først er i gang beskattet de hardere? Slik tenker de i SV og Rødt.

Når regjeringen vegrer seg for å være med på det, er det ikke fordi de er spesielt fintfølende overfor rikfolket. Det har med konsekvenser for næringslivet å gjøre.

Det er folk med mer penger på konto enn det de trenger til eget forbruk som starter og driver bedrifter. Desto mer ledig kapital det finnes i et samfunn, desto mer næringsvirksomhet startes opp.

Samfunnet er avhengige av rikinger som kan stille opp med kapital. De investerer der mulighetene for lønnsomhet er gode. Hvis overskudd beskattes for hardt eller kostander med å drive en bedrift blir for høye, reduserer interessen for å investere.

Da regjeringen varslet at det skal innføres en lakseskatt, falt flere av de store oppdrettsselskapene nesten 50 prosent på børsen. Selskapene ga beskjed om at flere planlagte investeringer ville bli droppet.

Dette er litt spill og litt realiteter. Lakseoppdrett har vært superlønnsomt. Med den nye grunnrenteskatten blir det bare lønnsomt. Køen over aktører som vil investere blir ikke like lang. Det blir litt færre nye arbeidsplasser innen oppdrett, men det vil fortsatt være en lønnsom næring.

Det som skjer, er at staten hvert år henter inn om lag 4 milliarder i skatt som ellers ville havnet i lommene til investorer og søkkrike eiere av oppdrettsselskaper.

Økt skatt for bedrifter og investorer, har en dempende effekt på vekst, nyskaping og nye arbeidsplasser. Redusert skatt har motsatt effekt.

I Storbritannia vil statsminister Liz Truss redusere skattene for landets rikeste og bedriftene for å skape vekst i økonomien. Mange har advart henne mot å prøve denne medisinen i den situasjonen landet befinner seg i. Hun er blitt presset til å modere seg. «How not to run a country» pryder forsiden av The Economist, et magasin som hyller den markedsliberalismen Truss bekjenner seg til.

De rikeste i landet får ikke lønn. De får utbytte. Men framfor å hente ut utbytte til sin private konto, investerer de det i annen virksomhet. De blir i praksis nullskatteytere, fordi politikerne vil stimulere til at de hele tiden investerer i produktiv virksomhet. Hadde det ikke vært for formueskatten. Den slipper de ikke unna.

Kjell Inge Røkke har levd uten inntekt de siste 15 årene, men han har betalt noen hundre millioner i formueskatt. Nå økes både formueskatten og skatten på utbytte og det skjer andre endringer innen selskapskatteleggingen som gjør at Kjell Inge Røkke må regne med å betale mer enn 700 millioner i skatt, ifølge Finansavisen. Han slipper unna etter at han flyttet til Lugano i Sveits for forsommeren.

På lederplass i Finansavisen spår Trygve Hegnar at en rekke milliardærer vil gjøre som Røkke for å spare formueskatt.

Avisen har en liste på 50 av landets «beste forretningsmenn og idrettstopper» som har flyttet ut av landet – og de har tatt med seg rundt 500 milliarder. Det er bare fire kvinner på listen.

Å flytte ut er for noen omtrent som å velge hjemmekontor. Det meste kan gjøres via epost og teams. Den som har flyttet utenlands, kan likevel oppholde seg halvparten av dagene i Norge.

Noen rike flytter hjem

E24 har laget en oversikt som viser at 64 av landets rikeste har forlatt Norge de siste 12 årene, mens 77 av dem flyttet hjem i samme periode.

De som flytter ut, tar samlet sett med seg en del flere milliarder enn de som flytter hjem. Bildet kan komme til å endre seg, mener de i Finansavisen. For nå er det flere med store formuer som flytter ut.

Det kan være de i Finansdepartementet må begynne å regne på hvor lønnsom formueskatten egentlig er. Alternativet til formueskatt er å beskatte dyre biler, båter og eiendommer betraktelig hardere. Og ikke minst kunne staten hentet inn flere titalls milliarder om de hadde innført arveavgift.

Flest land med arveavgift

OECD har 36 medlemsland. Av disse har 24 land en eller annen form for arveavgift. OECD hevder i en rapport at arveavgift er en viktig faktor for å bekjempe ulikhetene.

Vi kunne hatt rikingene boende blant oss og latt de herje på med pengene sine slik de selv mener er mest lønnsomt så lenge det var livsånde i dem. Men når de legger inn årene for siste gang, kunne staten stått klar og overtatt for eksempel halvparten av formuen deres. De hadde blitt om lag 60 milliarder fra John Fredriksen og nesten 25 milliarder fra Kjell Inge Røkke.

Noen vil mene 50 % arveavgift er mye. Det mener ikke sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Da han ble utnevnt sa han at han var tilhenger av 100 prosent arveavgift.

Flere i finansnæringen gikk i sjokk. Han måtte presisere at dette var en høyst privat mening og ikke uttrykk for det synet han hadde som sjef for Oljefondet. Det hele roet seg ned.

Om de rike roer seg ned med formueskatten er heller tvilsomt.