Tabloidiseringsbølgen skyller inn over NRK

Lesetid: ca. 8 minutter.

Allmennkringkasteren over alle, BBC, feiret 100 år 18 oktober. Stemningen sto ikke i taket, til det er endringene statskanalen er kastet inn i for dramatiske. Regjeringen har pålagt BBC å kutte 5,7 milliarder kroner de neste årene. Det betyr blant annet at kanalene BBC World Service og BBC News slås sammen og at sendingene på arabisk og persisk vil bli avviklet. Inntil 1000 av om lag 22 000 ansatte må regne med å miste jobben.

BBC vil likevel fortsatt forbli en mediekoloss. I dag kringkaster BBC World Service på 41 språk og de når 492 millioner mennesker ukentlig.

BBC har helt fra starten vært det britiske imperiets kanal. I 1932 gjorde de teknologiske nyvinningene det mulig for kong George V å snakke til det britiske imperiet for første gang på radio. Britisk kultur og forestillinger er formidlet fra London verden over. Slik har BBC bidratt til å gi det britiske imperiet innhold og fungert som et bindeledd mellom landene i imperiet.

I Storbritannia har BBC i dag fire riks-TV-kanaler, en stor nyhetsnettside, 10 nasjonale radiokanaler, 40 lokalradiokanaler, døgnkontinuerlig nyhetskanal på TV, en barnekanal, en egen kanal fra parlamentet og diverse satsinger på nye medier.

Britiske medier og politikere synes BBC er blitt for dominerende, ikke internasjonalt, men på hjemmebane. De redaktørstyrte britiske mediene er under press fra mektige BBC og de sosiale mediene med Facebook, Instagram og Tik Tok i front.

Pessimistene tror det kraftige kostnadskuttet er begynnelsen på det som vil bli en merkbar tilbakegang for BBC. Andre mener dette ikke er annet enn en nødvendig tilpasning og en beskjed til BBC om at de må prioritere. De kan ikke ese ut i alle markeder med all slags programmer i alle mulige kanaler.

Dominerende NRK

Også her hjemme er klagene fra mediene over NRKs dominerende posisjon økt i styrke. NRK ble i sin tid opprettet fordi det var dyrt å drive kringkasting. Den oppgaven tok staten på seg. I flere tiår hadde NRK monopol, men i 1982 ble kringkastingsmonopolet opphevet. Fra nå av skulle NRK konkurrere om seere og lyttere.

Mens allmennkringkastingen i flere europeiske land har sunket til mellom 20 til 30 prosents markedsandel, har NRK holdt seg godt over 40 prosent. På en seermåling i høst var NRK1 med 45.1 prosent av seerne nesten dobbelt så stor som TV2.

NRK har en like stor markedsandel med alle sine radiokanaler. NRK.no er landets tredje største nettsted, og nå satser de tungt på podkast. Det eneste NRK ikke driver med er papir.

De store mediehusene har bedt politikerne om å begrense NRKs satsing på nett. Det har det ikke blitt noe av. Det er ikke enkelt for politikere å definere hva NRK ikke skal kunne foreta seg på nett.

Medietilsynet har vurdert om det er grunnlag for å påstå at NRK hemmer de andre medieaktørene. Selvsagt ville de andre mediene fått flere seere, lesere og lyttere om NRK ikke eksisterte. Slik har det vært i tiår. Det er imidlertid er solid flertall på Stortinget for at vi skal ha en bred allmennkringkaster som NRK. Derfor er det opp til NRK å avgjøre hvilke kanaler de vil satse i for å nå flest mulig av befolkningen.

Kulturminister Annette Trettebergstuen har neppe planer om å montere bremser på NRK. I et langsiktig perspektiv har imidlertid NRK muligheter for å ødelegge for seg selv.

Rikdom og bloggere

NRKs erfarne programleder Christian Strand er i gang med podkasten «Millionærhjerne», der NRK vil inspirere unge til å bli rike, skikkelig rike.

– Man må ta på alvor at penger motiverer mange unge, sier Christian Strand som vil lete seg fram til gamere, influensere og russemusikk-artister som har lykkes. Flere av dem har droppet ut av skolen for å følge drømmen sin. Vi får innblikk i hva de nå har råd til: Porscher, villaer og Rolex-klokker.

Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Madsen, mener programmet er et resultat av en voksende, global «bli rik»-selvhjelpskultur.

– Dette er i utgangspunktet noe unorsk og uvanlig. «Bli rik»-mottoet har lenge begrenset seg til det amerikanske. Nå har vi internasjonale influensere som gjør at materialistiske drømmer brer om seg globalt, sier Madsen til Aftenposten.

At noen vil lage programmet om trender, er ikke til å undres over. Men er dette en oppgave for NRK?

I NRK tar de det som en selvfølge. De vil nå unge og leter etter konsepter som fenger. Om det er en prioritert oppgave for NRK å inspirere unge til å bli rike, er ikke inne på radaren. NRK leverer det unge vil høre eller se på.

Det var også begrunnelsen for en del programmer om sex de sendte for en tid tilbake. De ble kritisert for å være vel sære og drøye. Det brydde ikke NRK seg om. Ungdom er opptatt av sex. NRK leverer.

Nå mener NRK de har skutt gullfuglen. Superbloggeren Sophie Elise er tauet inn for å lage podkast sammen med sin venninne Fetisha Williams. De styrer mot suksess. Episodene har alt over 100 000 nedlastinger.

NRK forklarer at de henter inn Sophie Elise Isaksen for å nå lenger ut til de unge. For NRK er det et viktig mål. En allmennkringkaster skal nå ut til hele folket.

NRK drev reklame for podkasten ved å la Sophie Elise snakke om sitt pillemisbruk på Lindmo. Det ble en prioritert nyhetssak både på NRK og de tabloide nettsidene.

NRK som konkurrent

Under Radiodagene i forrige uke hevdet P4-sjef Kenneth Andresen at den omtale podkasten er et eksempel på at allmennkringkasteren nærmer seg sine kommersielle konkurrenter i innhold.

– NRK flørter med ting som ligger godt utenfor allmennkringkasteroppdraget. NRKs kanaler har vesentlig mindre nyheter og samfunnsdebatt enn tidligere. Det er mer musikk og underholdning, hevdet Andresen.

Sophie Elise er kjent for sine mange kosmetiske operasjoner, for å fortelle om alt mulig fra sitt privatliv og for å dra inn millioner på reklame for diverse produkter for unge kvinner. I Dagsavisen og i sosiale medier kritiserer foreldre i skarpe ordelag NRK for å la Sophie Elise bli en rådgiver for jenter.

Journalister i NRK kritiserer ledelsen som å ha gitt Sophie Elise unntak fra reglene om ikke å drive kommersiell virksomhet mens hun er programleder i NRK.

Bedre før, sier Borgen

NRK-nestoren Erling Borgen skriver på Facebook at han vemmes over utviklingen i NRK. Han reagerer på at såkalte «influensere får betalt for å fortelle om sine rusproblemer» og at NRK skriver om at «ubetydeligheter med oppblåste lepper skaffer seg nye følgere på Tik Tok». Når NRK får seks milliarder i statsbudsjettet, mener han det forplikter til kvalitet.

Om journalistikken var så mye bedre før, kan diskuteres. Det Borgen i alle fall har rett i, er at NRK har endret seg.

NRK er fortsatt smalere i sin dekning enn andre medier. Men i bestrebelsene på å nå bredt ut og holde lytter- og seertallet oppe, skjer det en tabloidisering av NRK. Ledelsen er opptatt av å sikre den årlige bevilgningen på rundt 6 milliarder kroner ved å vise til høye lytter- og seertall i alle segmenter.

Med Sophie Elise, «rikingprogrammet» og den generelle tabloidiseringen, blir egenarten til NRK svekket. Etter hvert vil det svekkes interessen for å finansiere driften med skattebetalernes midler.

Moms på lyd og bilde

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, foreslås det å avvikle momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Det er nyheter, dokumentarer, debatt og reportasjer om samfunnsspørsmål et solid flertall på Stortinget ikke vil legge moms på. Regjeringen peker på at mediehus selger sport- og underholdningspakker uten at det legges på moms. Det har aldri vært meningen. I praksis vil det ikke være enkelt å trekke en grense for hva som skal være momsbelagt og ikke. Det har ikke regjeringen forsøkt på engang.

Det er en regjering på jakt etter inntekter som her er på ferde. Det er Finansdepartementet som har regien. De har funnet rundt en halv milliard i økte avgifter. Kulturminister Annette Trettebergstuen har ingen begrunnelse for endringen. Underforstått: Mot et finansdepartement på inntektssjakt, kjemper en kulturminister forgjeves.

Redaktøren i Kampanje peker på at «regjeringens nye momsforslag for TV-nyheter bryter med mye av det vi har vært vant med fra mediepolitikken de siste årene både når det gjelder forutsigbarhet, plattformnøytralitet og likebehandling av journalistikk uavhengig av nyhetsmedium».

Siv Juvik Tveitnes, som er konserndirektør for Schibsteds nyhetsmedier i tillegg til å være nestleder i Mediebedriftenes Landsforening og leder i Norsk Presseforbund, har betegnet forslaget som absurd. Hun hevder det rammer de unge som foretrekker lyd og levende bilder.

TV2 sier dette vil koste dem nærmere 150 millioner kroner. Det er på nivå med den årlige bevilgningen de får for å være en allmennkringkaster.

Regjeringen har ingen planer om å avvikle ordningen med å gi støtte til en kanal som påtar seg å sende nyheter og fungere som allmennkringkaster. I prinsippet kan en annen kanal enn TV2 få støtten på nærmere 150 millioner kroner. I praksis vil TV2 få oppdraget om de vil.

TV2 vil gå i tenkeboksen med regneark for å finne ut av om det er lønnsomt å påta seg forpliktelsen til å drive allmennkringkasting. Det er ikke gitt hva resultatet vil bli. Om de nå skal måtte betale 150 millioner hvert år i moms, tvinges de til å vurdere hva som er mest lønnsomt. Det holder ikke for eierne at det er kjekt å drive med nyheter og lage programmer om viktige samfunnstema. Det er pengene som teller, både for Finansdepartementet og TV2.