Bok

Mats Malm, den faste sekretæren i Svenska Akademien, kunne torsdag avsløre at Abdulrazak Gurnah får Nobels litteraturpris.

Nobel-overraskelsen: – Dette er et tydelig utslag av at akademiet er grunnleggende forandret

Relativt ukjente Abdulrazak Gurnah (72) får årets nobelpris i litteratur. Den tidligere flyktningen skriver om kolonialisme og flyktningers skjebne.

Publisert Sist oppdatert

– I dette tilfellet har de funnet en svart forfatter fra Afrika for andre gang i nobelprisens historie, noe som er utmerket. De har også funnet en forfatter hvor man lykkes med det kunststykket å totalt overrumple både allmennheten og de som jobber med litteratur, sier kultursjef Björn Wilman i den svenske avisen Dagens Nyheter til TT.

I Sverige blir tildelingen tolket som et tydelig tegn til endring i måten Svenska Akademien, som deler ut prisen, jobber på.

For noen år tilbake ble akademiet rystet av en stor skandale, hvor ektemannen til et av medlemmene ble dømt for voldtekt. De har også blitt kritisert for å prioritere vestlige og mannlige forfattere.

– Jeg tenker at dette er et tydelig utslag av at akademiet er grunnleggende forandret. Det er helt åpenbart et resultat av det nye arbeidet med nobelprisen, der man jobber sammen med eksterne eksperter, sier Wilman.

Fra Zanzibar

Gurnah ble født i 1948 på øya Zanzibar. Han ankom England som flyktning på slutten av 1960-tallet.

Siden har han skrevet ti romaner og flere noveller.

Gurnah får prisen for å ha vist fram kolonialismens og flyktningers skjebne i mellomrommet mellom kulturer og kontinenter, heter det i begrunnelsen fra Svenska Akademien.

Oversatt til norsk

Tre av Gurnahs romaner er gitt ut på norsk, men det begynner å bli en del år siden. Boka «Ved sjøen» kom ut i 2002, «Taushetens øy» i 1999 og «Paradis» i 1996.

Abdulrazak Gurnah på vei inn i boligen sin i Canterbury i England etter at han fikk nobelprisen i litteratur. Foto Frank Augstein / AP / NTB

– Det er jo nesten 20 år siden. Dermed er det sånn at disse ikke har vært i salg på papir på en stund. Da har vi den morsomme oppgaven med å kaste oss rundt og tilgjengeliggjøre disse utgivelsene for norske lesere så raskt som overhodet mulig, sier forlagssjef Nora Campbell i Aschehoug til NTB.

Hun gleder seg til å lese de tre bøkene i siste del av høstferien og tror absolutt at de kan være aktuelle også i dag.

– Jeg tenker jo at et forfatterskap som belyser kolonialistisk historie, er en tematikk som ikke er mindre interessant for norske lesere nå enn for 20 år siden.

Kommer ikke til Stockholm

Akademiens faste sekretær Mats Malm snakket med Gurnah kort tid før vinneren ble kunngjort klokken 13 torsdag.

– Vi har snakket om praktiske ting, siden alt er komplisert også i år, sa Malm da han kunngjorde vinnerens navn i Stockholm.

I en første kommentar etter tildelingen oppfordret Gurnah Europa om å se på afrikanske flyktninger som ressurser som kan bidra i samfunnet.

– Mange av disse menneskene kommer fra nød, og også fordi de oppriktig talt har noe å gi. De kommer ikke tomhendte. Mange er talentfulle, energiske folk som har noe å gi, sa 72-åringen.

På grunn av pandemien blir det heller ikke i år mulig å samle nobelprismottakerne i Stockholm i desember. Prisutdeling og nobelforelesning blir i stedet arrangert i prismottakernes nærhet og sendt digitalt.

Toneangivende

Gurnah og fjorårets prismottaker Louise Glück blir invitert til Stockholm når det er mulig.

– Han har vært ansett som en av de toneangivende postkoloniale forfatterne fra Afrika, sa Svenska Akademiens sekretær Anders Olsson da prisvinneren ble presentert.

Gurnah var professor i litteratur ved universitetet i Kent fram til han gikk av med pensjon.

– Hans fortellinger bærer spor av Koranen og Tusen og én natt, framholder Olsson.

Besøkte Stavanger

72-åringen har vært i Norge tidligere, nærmere bestemt under Kapittel-festivalen i Stavanger i 1999. Festivalen er en årlig litteraturfestival med internasjonal profil i oljebyen.

– Jeg husker ham som en veldig kunnskapsrik og ydmyk type. Han var i Stavanger noen dager siden festivalen varte fra onsdag til søndag. Han var til stede for å ha opplesning og foredrag om kolonialismens tid siden temaet til festivalen det året var post-kolonialisme, forteller daværende Kapittel-sjef Helge Lunde til Nettavisen.

Og han legger til:

– Han var kritisk til Vestens måte å oppføre seg overfor koloniserte land. Det ga han uttrykk for under besøket.

Powered by Labrador CMS