Den franske forfatteren Nina Bouraouis 2000-roman «Garçon manqué», som betyr guttejente, er blant verkene som vies oppmerksomhet i Litteraturhusets «Skeive klassikere»-foredragsserie denne våren.
Foto
AP

Litteraturhus vil rette søkelyset på skeive forfattere og kulturbærere

Publisert: 14. mars 2022 kl 09.22
Oppdatert: 14. mars 2022 kl 09.22

«Skeive klassikere» er tittelen på serien, som er Litteraturhusets satsing i forbindelse med Skeivt kulturår.

– Det å lese kan øke forståelsen og respekten for andre mennesker. Derfor er det viktig å formidle skeive fortellinger til majoritetsbefolkningen, øke forståelsen for skeive liv og bekjempe diskrimineringen som dessverre fremdeles eksisterer, sier daglig leder for Stiftelsen Litteraturhuset, Susanne Kaluza.

Først ut er den svenske forfatteren Johan Ehn, som 26. mars skal fortelle publikum om Christopher Isherwoods «Goodbye to Berlin» fra 1939. 7. mai følger forfatter Erik Eikehaug som tar for seg Edouard Louis’ «Farvel til Eddy Bellegueule» fra 2014, mens professor Ellen Mortensen 14. mai tar for seg Nina Bouraouis 2000-roman «Garçon manqué» (Guttejente).

21. mai skal masterstudent, aktivist og forfatter Lara Okafor fortelle om Akwaeke Emezis ungdomsromaner «Pet» fra 2019 og «Bitter» fra 2022. Tina Åmodt tar 4. juni for seg Jeanette Wintersons «Skrift på kroppen» fra 1992, mens Marjam Idriss avrunder med å snakke om Audre Lordes litterære selvbiografi «Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» fra 1982. Det skjer 11. juni.

– Å høre foredragsholderne fortelle om bøkene de er glade i er en fantastisk måte å oppdage ny litteratur og nye forfattere på, sier Litteraturhusets prosjektleder for Skeivt kulturårsatsing, Madeleine Gedde Metz.