Marte Magnusdotter Solem: – De fleste kunstnere opplever avslag gjennom et liv

­

Hva handler romanen om?

– Alenemoren Sara har fått sterke signaler fra filminstituttet om at hun endelig kommer til å få tilskudd til spillefilmen hun har jobbet med i mange år. Men hun får avslag, og samtidig får sønnen Brage tilbud fra faren sin om å bli med ham og den nye familien hans til USA i et år.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg er frilanser og mor sånn som hovedkarakteren min, og har mange venner som er frilanskunstnere og som prøver å få det til å gå rundt. Men Sara er ikke direkte inspirert av en spesiell person.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det kan være utfordrende når man ikke får muligheten til å virke i arbeidet sitt. De fleste kunstnere opplever jo avslag gjennom et liv, og det krever stort mot å legge så mye jobb, tanker og drømmer inn i noe som kanskje ikke blir
noe av.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Det var periodevis utfordrende fordi det dukket opp flere karakterer som krevde plass, og alle relasjonene fikk konsekvenser for Sara som måtte følges opp. Men jeg har også hatt det veldig gøy med alle menneskemøtene, produsenter, konsulenter og ansatte på NAV.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Siden jeg er frilansskuespiller, er det veldig av og på med skrivinga Jeg klarer ikke å skrive hvis jeg har prøver på et teaterstykke. Har jeg en skriveperiode, så er det karakterene jeg skriver om som er med meg i hverdagen. Da prøver jeg å gå på biblioteket som ligger fem minutter hjemmefra hver dag mens ungene er på skolen.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg blir inspirert av å lese, selvfølgelig. Kjæresten min, som også er skrivende, inspirerer meg, fordi han er så utrolig disiplinert. Jeg har lært av ham bare å sitte litt til når jeg blir rastløs eller ikke får det til, slik at jeg blir værende i teksten. Da åpner det seg noe jeg ikke kunne forutse. Og så har jeg en venn, Birgitte, som jeg ringer når jeg står fast.

Nevn én person du håper lese boken?

– En person jeg ikke kjenner. Det er fint å tenke på at en person, som ikke er min tante eller venninne, kanskje skal oppdage boka mi helt av seg selv. Men jeg håper selvfølgelig at mine tanter og venninner også leser den!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Avdeling for grublerier» av Jenny Offill har jeg lest flere ganger. Den er så smart, morsom, trist og underfundig.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Flukt» av Carl Frode Tiller og «Kjærlighetens Antarktis» av Sara Stridsberg

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Gå i fjellet, med barna og mannen min, og alene.