– Den leker tidvis med typer, konsepter og kunst som er hentet fra virkeligheten

­

Hva handler romanen om?

– Den handler om en gallerist som jobber med sesongens siste utstilling. Arbeidet krever nokså finstemt pleie av både kunder og kunstnere, men ukene frem mot utstillingen skal vise seg å by på hodebry. Han oppdager et urovekkende ansikt i et av kunstverkene, og i kunstens navn stjeler han dessuten lommeboken til en av galleriets mest pålitelige kunder.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Den leker tidvis med typer, konsepter og kunst som er hentet fra virkeligheten, men i utgangspunktet var Galleristen en tekst jeg begynte å skrive fordi jeg hadde en forestilling om en kjip fyr som skulle sitte i midtsetet på en innenlandsflyvning og bedrive mild utpressing av den fremmede sidemannen for å gjenvinne tilgangen til armlenet. Den situasjonen ble ikke en del av boka, men jeg var allikevel nysgjerrig på den karakteren. Han hadde en spennende fremgangsmåte for å få til ting.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Forhåpentligvis vil noen lesere synes den har kvaliteter ved seg som gjør den verdt å lese. Det er en roman med en viss type språkføring, tankegods og snurrige påfunn. Romanen er sikkert ikke for alle, men kanskje for noen.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Skrivesperre er et sterkt ord, men jeg innrømmer en periode med fremdriftsvansker. Det ble heldigvis forløst av noe såpass klisjebetont som en joggetur fra Vettakollen til Sognsvann. Langs grusveien ved Båntjern dukket det opp en idé som senere ble til et ganske fint avsnitt. Det ble strøket noen måneder senere, men forløsende var det uansett.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Rent praktisk jobber jeg som en pliktoppfyllende kontorist – åtte til fire med masse kaffe og lunsj klokken elleve. Knekkebrød. Nokså disiplinert. Selve skrivingen er imidlertid ikke like disiplinert. Jeg tillater innfall og digresjoner i tekstene jeg jobber med. Det blir ofte noe montasjeaktig over både prosessen og resultatet. Det tror jeg man merker hvis man leser Galleristen.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg har flere særs gode støttespillere og smarte lesere rundt meg. De inspirer meg.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg har ikke hatt ett sånt definerende øyeblikk hvor det ble klart for meg. Det har vært seig åpenbaring. Lenge var jeg overbevist om at det var film som var mitt medium. Jeg har kanskje bare alltid vært opptatt av historiefortelling.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det er både voldsomt spennende og kjedelig på likt. Jeg eksponeres for mye bruk av KI med et utpreget metaperspektiv. Jeg gleder meg til den fasen er over.

Nevn én person du håper leser boken?

– De jeg har belemret med dårlige førsteutkast av boka.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Hyllest til halvmørket av Jun’ichiro Tanizaki. En nydelig tekst om japansk estetikk skrevet i en spydig tone.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nå leser jeg Nada av Hanna Stoltenberg.