– Det var også det å møte andre folk som skrev, som var helt vanlige, som ikke leste litteraturvitenskap eller gikk i frakk

­

Hva handler romanen om?

– Om bilder, om landskap, om språk. Om trærne, om provinsen, om kjedsomhet. Og mange begravelser, av mennesker og dyr.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Det begynte med at jeg skrev brev til en fyr som gikk på kunstakademiet samtidig som meg, vi skulle bytte verker, men ble enig om å skrive til hverandre istedenfor. Mange av tekstene i boken begynte som brev jeg skrev til han for å fortelle om familien min, og han svarte, fortalte om sin, brødrene, om han som forsvant og ble funnet, og sånn ble vi kjent med hverandre, og jeg gråt hver gang jeg skrev om alt der hjemme, og klarte ikke la være.

«...men var alligevel næsten tredive år gammel, før jeg kunne tale i telefon med min familie uden at græde, når jeg havde lagt røret på. Vi skændtes ikke. Det var ikke noget galt. Men ikke desto mindre var der en navnløs angst, som prægede de følelsesmæssige spændinger mellem mig og det sted, jeg kom fra....»

– Jeg begynte på en skriveskole i København for å følge etter teksten, og hadde Hans-Otto Jørgensen som lærer, og ble helt satt ut av han hvor godt han leste folk sine tekster, jeg har aldri møtt noe på samme måte igjen, bortsett fra de gangene vi hadde Pedro eller Gunnar på skrivekunst, da var det noe av det samme. Det var også det å møte andre folk som skrev, som var helt vanlige, som ikke leste litteraturvitenskap eller gikk i frakk, det var advokater, mødre, arbeidsløse, bartendere, musikere, folk som var jævlig slitne etter en hel dag på jobb, men som fortsatt ville møtes på ettermiddagene og kveldene for å snakke om litteratur, og lese tekstene sine, og noen var sinnssykt dårlige til å skrive, og ble nesten skjelt ut, og noen var fantastiske, og det var en energi som man ikke var i nærheten av senere, selv da jeg gikk på skrivekunst, folk ofret mye for å sitte der og ville det helt vanvittig mye.

– Så søkte jeg meg inn i Bergen etter det, og skrev mye annet, men også samtidig mye på det samme, og ti ganger har jeg sikkert tenkt at teksten er ferdig, eller at jeg ikke orket mer, og slutten på boken var satt lenge, jeg visste hva jeg ville at det skulle ende med, men den fortsatte å vokse på midten, som et tykt svin fortsatte den bare å vokse og forlangte å bli matet, men jeg ble glad av å mate den, glad og trøtt, og jeg tenkte at teksten er grådig, for selv jeg ropte til den at det var tomt, at det ikke var flere smuler igjen, så fant den i et uoppmerksomt øyeblikk noe lekkert som hadde ligget gjemt og jeg ble tvunget til å overgi det.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ville aldri brukt ordet formidle om det jeg holder på med, og jeg vet heller ikke hvem mine lesere er, og jeg tenker ikke på dem, de har ikke noe med meg å gjøre, ikke som motivasjon eller interesse. Jeg tenker på andre forfattere når jeg skriver, andre bøker og tekster, på gamle venner og kjærester.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det som var mest en utfordring var å finne en form og hvordan forholde seg til tid i tekst, det er en bok som har vært to-tre andre bøker før den ble den boken den er, og fortsatt føler jeg ikke at jeg klarte alt jeg ville. Det har vært så mye innblanding, og andre stemmer, korrekturer og kritikk, ofte ønsket, men det er vanskelig å vite hva man skal beholde, og hva som skal vekk. Det er veldig vanskelig å lese seg selv. Det som drev meg til å skrive på slutten var tanken på å få lov til å skrive noe helt nytt, om jeg klarte å bli ferdig med Dykkerklokken.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er nok ganske kjedelig, jeg setter meg bare ned og skriver. Prøver å vente så lenge som mulig med å skrive på en pc, det ødelegger mye.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det må være de rundt meg som skriver det jeg selv ønsker å få til – Astrid Olling, Jonas Jaidane, Lukas Moland. Se etter dem.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det var veldig mange som holdt på med det på akademiet, og jeg syntes aldri det ble noe bra, ikke at det ikke kan bli det, men jeg synes for det meste kunst som bruker moderne teknologi er kjedelig.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg vet moren min har den på nattbordet og leser ett avsnitt hver kveld, og faren min får ikke lov å lese den før hun er ferdig.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg har vært veldig opptatt av en intervju bok med Herta Müller som heter «mit fædreland var en æblekærne».

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Sarah Kane sin stykker og Joan Didion sin Slæber sig mod Betlehem.