Gunnar Staalesen: – Det er det som ligger i bakhodet hver dag jeg setter meg til tastaturet for å skrive på en bok

­

Hva handler romanen om?

– Dette er en kriminalroman, og har en krimintrige tegnet mot et bakgrunnsteppe av det temaet jeg ønsker å gi en litterær behandling. I denne boken er det de konfliktene som oppstår rundt lakseoppdrett og den miljøforurensningen den virksomheten svært ofte fører til.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg tar ofte opp aktuelle temaer i bøkene mine. Jeg har en sønn som er sportsfisker og miljøpolitiker, og hans bekymring for villaksen, som er utrydningstruet av oppdrettsindustrien og de skadene den påfører miljøet, er noe vi ofte har snakket om.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har gjort et av Henrik Ibsens valgspråk til mitt eget: Jeg spør kun, mitt kall er ei at svare. Når jeg tar opp et tema, prøver jeg å la begge sider i debatten komme til orde i boken, uten å trekke for tydelige konklusjoner selv. De vil jeg overlate til leserne å trekke. Men å ta spørsmål opp til debatt har ofte vært viktig for meg i mitt forfatterskap.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, jeg har med hånden på hjertet aldri opplevd å ha noen form for skrivesperre.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det er vel neppe så spesielt, men jeg liker å fordype meg i bakgrunnsstoffet, slik at de aller fleste detaljer i boken skal være korrekte, men likevel med den friheten det å skrive en roman gir en forfatter.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg har i løpet av livet hatt skiftende litterære forbilder. De to viktigste er nok såpass forskjellige forfattere som Amalie Skram og Raymond Chandler. Man vil alltid strekke seg etter å nå de samme kvalitative høydene som forbildene, og det er vel det som ligger i bakhodet hver dag jeg setter meg til tastaturet for å skrive på en ny bok.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg bestemte meg for å ville bli forfatter da jeg var sytten år gammel.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Kunstig intelligens kan nok bli enda et verktøy til å hente frem bakgrunnstoff til det jeg skriver, men KI kan aldri erstatte det spillet av ord og ideer som befinner seg inne bak pannebrasken min, bygget på min egen etter hvert lange livserfaring og en evig forelskelse i språk og fortellingskunst.

Nevn én person du håper leser boken?

– Den nyutnevnte klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen, fordi også politikere bør lese skjønnlitteratur, og fordi klima og miljø er det kanskje viktigste temaet vi står konfrontert med i vår tid, ved siden av den evige konflikten mellom krig og fred.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg anbefaler alltid alle å lese Amalie Skrams hovedverk om Hellemyrsfolket, fordi det er et av de viktigste verkene i norsk litteraturhistorie. Direkte eller indirekte kan det gi oss et fundament for å forstå ikke bare våre egne liv, men også strukturene i det samfunnet vi lever i, uten tanke for ideologi og kortsiktig politisk tenkning.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Kongen av Lofoten, av Lars Lenth.