Helene Alice Nortvedt (1990) er født og oppvokst i Oslo. Hun har studert tekst på Westerdals og har en master i Litterär gestaltning fra Gøteborgs Universitet. Røde fare er hennes første bok. Foto: Anna-Julia Granberg

Helene Alice Nortvedt (1990) er født og oppvokst i Oslo. Hun har studert tekst på Westerdals og har en master i Litterär gestaltning fra Gøteborgs Universitet. Røde fare er hennes første bok.

Foto

Anna-Julia Granberg

Helene Alice Nortvedt:

– Hele skriveprosessen begynte med et minne om en gammel, rød BMW

Publisert: 22. mai 2023 kl 09.11
Oppdatert: 22. mai 2023 kl 09.11

­

Helene Alice Nortvedt (33)

  • Yrke: Forfatter
  • Utdannelse: Litterär gestaltning ved Göteborgs Universitet, tekst på Westerdals, litteraturvitenskap ved UiO
  • Bosted: Oslo
  • Aktuell med boken: «Røde fare»
  • Forlag: Cappelen Damm

Hva handler romanen om?

– Den handler om Evy, som hadde en stefar da hun var liten, Rune. Rune forsvant ut av livet hennes ganske plutselig, da det ble slutt mellom ham og moren. Nå, i voksen alder, ønsker Evy å oppsøke ham. Hun tenker fremdeles mye på ham, hvem han var og er, hvem hun var for ham. Så hun håper vel på at det å møte ham vil gi henne noen svar. Boka handler også om det, om dette møtet.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Hele skriveprosessen begynte med et minne om en gammel, rød BMW, som etter sigende skal ha hatt kallenavnet Røde fare. Denne bilen, eller minnet om den, ble et springbrett for meg inn i historien om Evy.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Kanskje først og fremst en tilstand, eller opplevelsen av å være i en tilstand av lengsel, av å mangle fotfeste i tilværelsen, i seg selv. Av å bevege seg i et grenseområde der man jo fungerer, men føler at det hele når som helst kunne kollapse. Evy bærer på en slags sårbarhet jeg syntes det var spennende å utforske. Og som jeg håper at noen lesere kjenner seg igjen i. Jeg vil også formidle ulike stemninger, jeg er opptatt av stemninger når jeg skriver.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – og hvis ja: hva fikk deg til å fortsette?

– Ja, absolutt. Jeg jobbet med Røde fare i mange år, og i perioder vurderte jeg å legge vekk hele prosjektet. Men jeg ville ikke, jeg følte at det var noe der som jeg ville komme fram til hvis jeg bare fortsatte. Så jeg kan vel si: lyst. Jeg hadde veldig lyst til å skrive denne romanen, til å skrive den ferdig.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– At jeg liker å sitte og skrive ulike steder. Og at jeg heller skriver ofte og i korte økter, enn å sitte i timevis. Jeg er ganske rastløs.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Oi. Det er mange. Men jeg tror jeg vil si alle i klassen min i Göteborg, som ga meg så mye både gjennom det de selv skrev og i sine lesninger av romanen min.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg tror jeg hadde lyst til å bli forfatter allerede som barn. Men jeg innså det vel først sånn på ordentlig mot slutten av tenårene.

Nevn én person du håper leser boken?

– Den første jeg tenkte på var Vigdis Hjorth. Og så tenkte jeg på Christopher Nielsen.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

Godset av min venn og tidligere klassekamerat Signe Holm. Fordi det er en stor og vill og vidunderlig roman.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

Slow Days, Fast Company av Eve Babitz.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å lese! Og å besøke mormor.

Hvis du måtte velge?

 

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet