– Jeg tror jeg har en utømmelig interesse for menneskesinnets irrganger

­

Hva handler romanen om?

– Helt konkret handler den om livet på en psykiatrisk akuttpost. Vi følger en ansatt som ikke har helt fotfeste i livet. Hun har nylig vært gjennom et brudd, farfaren hennes ligger for døden og hun får ikke sove. Hun blir mer og mer opptatt av historien til krigsskipet Tirpitz som ble senka mot slutten av 2. verdenskrig, og etter hvert innleder hun en litt for tett relasjon til en pasient som blir tvangsinnlagt.

– Tematisk handler boka om overskridelser, makt, begjær og ensomhet og stiller spørsmål ved hvem som er syk og hvem som er frisk.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg tror jeg har en utømmelig interesse for menneskesinnets irrganger, og etter nærmere 18 år som miljøterapeut i psykiatrien har jeg vært tett på alle slags varianter av psykisk sykdom og mennesker i krise. Jeg syns vi snakker altfor lite om det som er vanskelig ved å være menneske og savner en mer helhetlig, humanistisk tilnærming til dagens psykiatri.

– I tillegg er jeg opptatt av overgangen i tida vi står i nå når alle tidsvitnene fra krigen snart er borte. Jeg er urolig for hva slags kollektive konsekvenser det får i samfunnet når disse erfaringene ikke er direkte tilgjengelige lengre.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har lyst å avmystifisere hva som fins på innsida av de lukka dørene på en akuttpost. Jeg ønsker meg større, bredere og flere samtaler rundt det å være psykisk syk og hvordan samfunnet og behandlingsinstitusjonene møter disse. Men boka handler jo også om noen sårbare enkeltmennesker som er tett på hverandre og som blir viktige for hverandre, og jeg håper å formidle noe om hvordan disse relasjonene kan se ut.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jada, både mange og lange skrivesperrer. De er både frustrerende og irriterende, men jeg tror på den kjedelige løsninga som handler om kontinuitet og utholdenhet. For meg handler det om å leite meg fram i stoffet og teksten, finne noe som interesserer meg, noe som stikker seg ut og så fortsette videre derifra. Setning for setning, side for side.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– I starten av et prosjekt skriver jeg fritt og åpent med minst mulig struktur og sensur. Etter hvert blir form og innhold mer og mer tydelig og til slutt kan det bli til en sammenhengende tekst. Underveis har jeg kanskje en tendens til å vikle meg inn i tematikker som krever research, så av og til havner jeg nedi små kaninhull som det tar litt tid å kravle seg opp av for å fortsette skrivinga. Men det er jo også en del av moroa.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Kunstnere som holder fast på sin egen kreativitet og særegenhet. Jeg er avhengig av påfyll fra musikk, film og litteratur mens jeg skriver, og viktige navn for meg er blant andre Tindersticks, David Lynch, Tom Waits, Anna von Hausswolff, Sara Stridsberg og Agota Kristof.

– Men tilbakemeldingene jeg får fra redaktøren og skrivegruppa mi er også helt avgjørende for inspirasjonen og skrivinga, uansett hvor nådeløse de måtte være.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Oj, det er et vanskelig spørsmål. Jeg tenkte nok ganske tidlig (i starten av tjueåra) at jeg ville skrive og gi ut i alle fall ei bok. Men veien dit har vært lang og kronglete og på en måte skjønner man kanskje ikke at man er i ferd med å bli forfatter før den første boka kommer fra trykkeriet og man står med den i handa.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg håper noen av pasienten jeg har møtt leser boka – og gir meg ei ærlig tilbakemelding.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg er nettopp ferdig med Stella Maris av Cormac McCarthy og synes den var fantastisk. Både på grunn av formen ved at hele romanen er en pågående samtale mellom en pasient og en behandler uten noen form for markører utover replikkene, men også på grunn av innholdet i samtalene som spenner fra meninga med livet, til bevissthet og inngående matematiske teorier. Blant annet. Boka var overraskende, krevende og dypt bevegende på samme tid.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser stort sett alltid mange bøker på en gang, gjerne i helt ulike sjangrer. Nå leser jeg boka Demonologi om livet og kunsten til Kate Pendry, Weimar essays av Siegried Kracauer og Kaffe og sigaretter av Ferdinand von Schirach. Og så skal jeg akkurat starte på Fra far av Lene Berg.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Lesing og skriving! Helst i mange dager etter hverandre sånn at man kan tenke lange tanker uten forstyrrelser. Et knapphetsgode i en frilansers hverdag.