Bok

Sophia Saenger (f. 1989) er født og oppvokst i Oslo, og bosatt i Drammen. Hun har en mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo, og debuterte i 2022 med romanen Ingenting her tilhører meg. Nå er hun aktuell med romanen Kjære bror, lille søster.

– Jeg ville gi en stemme til to mennesker i en relasjon som av omverden blir betraktet som syk og stygg

DERFOR ROMAN ‎| Sophia Saenger må kjenne et følelsesmessig driv for å gjennomføre et skriveprosjekt. Og for at det skal bli bok, må hun sette seg ned ved skrivebordet hver dag. – Noen dager kjennes det uoverkommelig å få noe ned. Andre dager forsvinner tid og sted, og plutselig er det på tide å hente i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

­

Sophia Saenger (33)

  • Yrke: Forfatter
  • Utdannelse: Master i religionshistorie
  • Bosted: Drammen
  • Aktuell med boken: «Kjære bror, lille søster»
  • Forlag: Cappelen Damm

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om Lucie og Kristoffer som har vokst opp sammen i et fosterhjem, men som ikke er biologiske søsken. Gjennom oppveksten har de knyttet et nært bånd til hverandre, hvor rammene for relasjonen etter hvert blir uklare. Når Kristoffer i voksen alder får seg kjæreste, utfordres båndet mellom søskenparet.

– Handlingen foregår på en småbruk i Värmland hvor Lucie og Kristoffer tilbringer noen uker sammen med Kristoffers kjæreste, Amanda, og vennene, Peder og Fredrik. Der hjelper de enken Liva med oppgaver på gården, samtidig som dramatikken bygger seg opp mellom Lucie, Kristoffer og Amanda. Parallelt med handlingen på småbruket, får leseren innblikk i Lucie og Kristoffers oppvekst hos fosterforeldrene Inger og Johannes.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Det er ikke noe spesifikt i mitt eget liv som ga meg ideen til å skrive boken. Utgangspunktet for historien var at jeg hadde lyst til å skrive om sjalusi og kjærlighet. Jeg ville utforske dette innenfor rammene av en tabubelagt relasjon fordi jeg synes dette er et godt utgangspunkt for sterke følelser, hemmeligheter og skam, som er temaer jeg interesserer meg for.

– Jeg interesserer meg også for barn som ikke får den oppfølgingen de trenger fra de voksne. Dette er et aktuelt tema og sentralt i boken, hvor fosterforeldrene gjør så godt de kan for fosterbarna, men likevel ikke lykkes i å hjelpe dem med å forstå sine egne vanskelige følelser. Med dette fikk jeg god hjelp av en dyktig psykolog som har arbeidet mye med fosterbarn og fosterforeldre.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når jeg skriver, er det drevet av en trang til å utforske følelser og oppleve dem gjennom historien. Først et stykke ut i prosjektet begynner jeg å reflektere over hva det egentlig handler om, og her er samarbeidet med redaktøren min uvurderlig. Jeg skulle gjerne ha spurt leserne selv: Hva synes dere jeg har skrevet om?

– Når det er sagt, tror jeg at jeg ville gi en stemme til to mennesker i en relasjon som av omverden blir betraktet som syk og stygg. Jeg ønsket å se forbi det syke og forske i hva som kan ligge bak en tabubelagt relasjon som innebærer begjær mellom fostersøsken.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Med denne boken kjente jeg ikke på noen skrivesperre, jeg elsket å skrive den! Med den første romanen, var det mange vanskelige stadier, og den føltes på mange måter vond å skrive. I den siste fasen av den første boka, begynte jeg på Kjære bror, lille søster. Det var på en måte som om jeg var gift med det første manuset og hadde en hemmelig affære med det andre. Og når jeg begynte å arbeide sammen med redaktør med den andre boka ble det kanskje enda morsommere. Jeg elsker å få motstand og tilbakemeldinger på hva jeg bør jobbe med.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg får mange ideer, men må kjenne et følelsesmessig driv for å gjennomføre et skriveprosjekt. Når jeg kjenner det i kroppen, begynner hjernen å jobbe og kan gjerne finne på å vekke meg midt på natten for å komme med en god (eller mindre god) idé. Og så er jeg nødt til å jobbe konstruktiv. For at det skal bli bok, må jeg sette meg ned ved skrivebordet hver dag. Noen dager kjennes det uoverkommelig å få noe ned. Andre dager forsvinner tid og sted, og plutselig er det på tide å hente i barnehagen. Og så liker jeg å ha et annet manus å jobbe med ved siden av hovedprosjektet, fordi det gir meg mulighet til å holde i gang skrivingen hvis jeg står fast.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Andre forfattere og redaktøren min.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg håper selvfølgelig at så mange som mulig leser boken min! Men om jeg skulle velge én spesifikk person, ville det kanskje ha vært en som jobber med utsatte barn som Lucie og Kristoffer. Kanskje en som arbeider med fosterbarn på en eller annen måte.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg leste nettop Vi er fem av Matias Faldbakken. Elsket hvordan den var skrevet og syntes den var utrolig spennende. Anbefaler den fordi den forteller en komplisert og sår historie på en sinnssyk og utrolig morsom måte.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå leser jeg Stakkar, av Matias Faldbakken. Jeg ble inspirert til å lese mer av ham etter å ha fullført, Vi er fem.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Være enda mer ute i skog og mark med familien min.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

Powered by Labrador CMS