Kim Leine: – Denne tvilrådigheten er et problem hvis man vil skrive faglitteratur, men perfekt stoff til en roman

­

Hva handler romanen om?

– Karolines Kamp foregår i 2016 og handler om den høyrenasjonale danske politikeren Karoline Blicher som sendes til USA på studiereise for å se verdens beste demokrati i funksjon. Dessverre dumper hun rett ned i Donald Trump-kampanjen. Karoline har store politiske ambisjoner, og ved møtet med Trump lærer hun noe viktig for å nå sine ønskers mål: å lyve. Samtidig følger vi journalisten Jesper Skov, Karolines gamle kjæreste, rundt i Russland på jakt etter sin forsvunne sønn og sin eks-kone som jobber i den russiske hemmelige tjenesten.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Etter å ha skrevet flere romaner som foregår i fortiden, trengte jeg litt luftforandring og å skrive om noe aktuelt. Det skjer så mange foruroligende ting i verden i dag. Mye av det er uforståelig. Man vet ikke hvem man skal holde med og hvem man skal være imot. Denne tvilrådigheten er et problem hvis man vil skrive faglitteratur, men perfekt stoff til en roman.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil fortelle en historie om mennesker med politiske idealer som møter den virkelige verden, og hva dette møtet gjør med idealene. Jeg vil vise det som skjer i verden i dag, høyredreining, tiltagende autoritære styrer, religiøse konflikter, krig og uroligheter osv., og hvordan det kaster mine fiktive personer ut i noen vanskelige valg og dilemmaer. Jeg håper at fortellingen min føles vedkommende og aktuell på leserne, slik at de i større eller mindre grad kan speile seg i problemene til karakterene mine.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Direkte skrivesperre har jeg aldri opplevd, men skriveprosessen er så klart full av tvil, selvhat, frustrasjon og undergangstanker. Sånn er den kreative prosessen. Jeg pløyer meg bare gjennom det som en snøplog. Det er min strategi. Hvem vet om det er en strategi som holder i lengden? En dag treffer jeg kanskje skrivesperrens granitt. Men det er morgendagens problem, og hver dag må sørge for seg selv.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har fast skriverutine, klokka 8-15. Det er rammen rundt galskapen. Klokka tre om ettermiddagen reiser jeg meg og er et nogenlunde normalt familiemenneske.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Alexandre Dumas var den første. Ca. en meter av verkene hans sto i bokhylla hjemme. Han ble voksenrelasjonen min i en virkelighet hvor de voksne led av religiøst vanvidd. Dumas var en fornuftens stemme. Han ble min voksenvenn. Han hadde vært død i hundre år, men i litteraturen er det ikke noe problem.

– Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg bruker AI som en samtalepartner når jeg skriver. Den er bedre og raskere enn google. Den er også upresis, men det gjør ingenting. Jeg snakker en del med ChatGPT. I virkeligheten snakker jeg med meg selv, men chatten er mediet jeg gjør det gjennom.

Nevn én person du håper leser boken?

– Hjørdis Hagen fra Molde. Jeg kjenner ikke Hjørdis og vet ikke om hun finnes. Men jeg skriver for alle og hvem som helst. Jeg skriver boka, Hjørdis leser den. I dette møtet oppstår, håper jeg, noe betydningsfullt.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Les klassikerne. Les Undset. Les Tolstoy. Les George Elliot. Les Marquez. Klassikerne har overlevd fordi de inneholder det grunnstoffet som gir litteraturen liv, det som taler til folk til hver en tid. Eksperimentene faller bort, det rare er ikke rart hundre år senere, fornyelsen fortsetter ikke med å være ny, og tilbake er bare det som betyr noe.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Gjenleser Midnattsbarn av Rushdie. Litterært surstoff.