– Kunsten er vårt motmiddel mot døden

­

Hva handler romanen om?

– Portrett i flammer handler om maleren Arnold Krag, som etter et samlivsbrudd reiser til Isle of Wight høsten 1974. Han skal egentlig male landskap, men ender isteden med å male en ung engelsk kvinne som han treffer der. Romantiske følelser oppstår, selv om hun er altfor ung for ham. Etter tre måneder må han reise tilbake til Norge, men de planlegger å treffes igjen til våren.

– Nesten femti år senere sitter Arnold på et sykehjem i Oslo når han får et brev som spør: Hvorfor kom du ikke tilbake?

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Ideen kom da jeg tilfeldigvis så en film fra syttitallet der en ung engelsk kvinne spilte hovedrollen. Hun gjorde inntrykk på meg, og da jeg etterpå googlet henne, viste det seg at hun hadde dødd få år tidligere, før hun fylte seksti. Men i filmen er hun ung, vital og har livet foran seg. Og om femti år, om hundre år vil man kunne se den samme filmen, og hun vil våkne til liv igjen, like ung og vital som før. Men kun på skjermen.

– Slik er det også i litteraturen og i kunsten generelt. Og det gav meg ideen til å skrive om en maler som blir oppsatt på å forevige det forgjengelige på sitt lerret.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– At kunsten er vårt motmiddel mot døden.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det var faktisk ingen skrivesperre under arbeidet med denne romanen. Jeg skrev jevnt og trutt samtidig som jeg gjorde masse research, og etter noen måneder var førsteutkastet ferdig. Brikkene falt liksom på plass hele veien.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Egentlig ikke. Jeg skriver på PC, håndskrevne notater er ikke min greie. Jeg jobber nesten kun hjemme, og når jeg er inspirert, skriver jeg til alle døgnets tider. Det kan bli enkelte perioder der jeg ikke får til noe, men når jeg er i gang med et prosjekt, prøver jeg å skrive hver dag.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Bøkene jeg har lest, først og fremst. Jeg leste Ute av verden av Karl Ove Knausgård lenge før jeg debuterte, og jeg tenkte: Slik vil jeg gjerne klare å skrive selv. Noen år senere var han konsulent på et manus jeg sendte inn til et forlag. Han stilte seg negativ til akkurat det manuset, men sa til meg i ettertid: Det viktigste er at du fortsetter å skrive. Og det rådet har jeg fulgt.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg frykter litt at noen av jobbene og oppdragsmulighetene for oss skrivende mennesker skal forsvinne. Jeg frilanser også litt som oversetter, og jeg vil neppe bli overrasket hvis den inntektskilden tørker inn som følge av kunstig intelligens.

Nevn én person du håper leser boken?

– Frode Helmich Pedersen, litteraturkritiker i Morgenbladet og professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Jeg synes han er en spennende kritiker med et romantisk og elitistisk litteratursyn. Jeg skulle gjerne ha sett at han både leste og anmeldte Portrett i flammer. At han ville ha sagt sin ærlige mening, er jeg overbevist om.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg kunne sikkert ha nevnt mange romaner, men vil isteden trekke frem essaysamlingen Menneskets bølger av Jan Kjærstad. Hans essays er innsiktsfulle og velskrevne, og jeg har hatt stort utbytte av å lese dem, ikke minst som forfatter.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Ulvene fra evighetens skog av Karl Ove Knausgård.