– Når jeg skriver, arbeider jeg ikke med det mål for øyet å formidle et bestemt budskap

­

Hva handler romanen om?

– Vi følger fire generasjoner jenter i en slektsgren. Fortellingen beveger seg på flere tidsplan og drives fremover av en jeg-forteller som reiser tilbake til besteforeldrenes hus der hun tilbrakte barndommens somre. Det som begynner som et forsøk på oppreisning gjennom å overta og sette i stand det forfalne huset, blir i stedet et annet prosjekt; å rydde i familiens gang og ugagn, og: «å bryte den lange jenkaen av døtre som strekker seg mot mødrene og møter en rygg».

– Familiens historie trenger gjennom fortellingen på nåtidsplanet, smelter inn i den, klinger i jegets kropp, slik vi alle er ekkoer av våre familiefortellinger. Kampen som utspilles viser seg å handle mer om å bryte med utenforskapsoverføringen i familien, enn å sette i stand det faktiske huset.

– Romanen omhandler samtidig ulike kvinnelige kroppserfaringer; å begjære og å bli begjært, å bli med barn, å miste barn, barn som får barn.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Alt jeg skriver har en kjerne av egne erfaringer. Samtidig dikter jeg meg langt vekk fra det faktiske, og ja, skaper et romanunivers.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når jeg skriver, arbeider jeg ikke med det mål for øyet å formidle et bestemt budskap. Likevel vokser det fram tematikker som opptar meg, og i denne romanen er det kvinner fra ulike generasjoners vilkår, verdighet og makt det kretser rundt. Rettere sagt kvinner uten makt som på hver sine vis kjemper for å holde på verdigheten. Samtlige har gjennom dyrekjøpte erfaringer lært seg «å ikke være så avhengige av andre» og å «ikke behøve sin mor». Denne trassen leder samtidig til utenforskap og ensomhet som transporteres videre fra mødre til døtre. At noe, i dette tilfellet et gammelt hus og gamle familietradisjoner, brytes ned, er ikke nødvendigvis feil eller farlig. Som i all natur kan det derimot være gjødslende for nytt liv.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Spesielt er det neppe, men så lenge arbeidet med romanen pågår, «jobber» jeg med den hele tiden, både når jeg skriver og når jeg ikke skriver.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Forfatterne bak bøkene jeg leser. Skrivegruppa mi, vi møtes hver fjerde uke til tekstgjennomgang, og det har vi gjort i syv år. Dette er skarpsindige og rause damer jeg er umåtelig glad i og glad for. Og Mattis, redaktøren min, et klokt overskuddsmenneske som er den som gjør det mulig.

Nevn én person du håper leser boken?

– ALLE er hjertelig velkomne inn i denne romanen.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Elskerinnene av Elfriede Jelinek. Dæven, for et friskt språk! For en kløkt! En sann svir å lese, den er rasende og rammende, jeg vil tro den treffer særlig menn opptil flere steder det gjør vondt. Får bare håpe de leser henne. Det sagt, i Elskerinnene utdeles svingslag til alle kjønn og typer. Jelinek er en nyoppdagelse for meg, en litterær nyforelskelse, og jeg gleder meg til å gi meg i kast med resten av forfatterskapet.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Hvem drepte bambi? av Monika Fagerholm.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Naturopplevelser og bollebaking.