Erland Kiøsterud : Ute med selvbiografi som undersøker Drammens historie

­

Hva handler romanen om?

– Romanen er en økohistorisk selvbiografi som undersøker elvedalen Drammens historie, som også er en fire hundre år lang industrihistorie og med det min familiehistorie, og min helt personlig historie, gjennomlevd i én og samme natt og fortalt av – som sett fra – naturen selv, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Boken kan også leses som en roman om sangens tilblivelse, om å være uten språk, uten hud, og søke et språk. Men den handler også om å forlate språket, slik vi kjenner det.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Råstoffet er mitt eget liv og historie, samtiden er karret dette eltes i, sangen det som kommer ut av møtet.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når jeg skriver essays, søker jeg innsikt og forståelser; når jeg skriver romaner, er det noe som sterkt ber om å komme til uttrykk - livet gir seg til kjenne, og jeg må lytte, analysere, skriver det ned, bevitne og formidle livet selv.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Denne romanen kom usedvanlig fort, første utkast på tre uker. Men den hadde ligget over tredve år og modnet, ikke villet bli til, prøvd seg seg flere ganger og trukket seg tilbake. Og så var den der.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Omfattende lesning, og kunstnere med høy arbeidsmoral, som Cézanne & Giacometti.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Vanligvis skriver jeg veldig langsomt, vrir og vender på stoffet, fortetter, søker klarhet, og enkelhet, og så undersøker jeg stoffet til det ikke har noe mer å gi fra seg, det kan ta flere år og mange bøker. Det kan kjennes risikabelt, jeg har skrevet meg tom tre ganger i livet... men det er meningen. Tømme stoffet ut for å tvinge meg selv til begynne helt på nytt igjen.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Måtte den falle i hånden på en som brant etter å stille nye spørsmål til vår samtid. Vi befinner oss midt i et pågående økocid - i et massivt drap på naturen - på livsgrunnlaget til alt som lever.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Samtidig med « Fire norske sanger» publiserer jeg essayet «Skjønnhetens økologi». Denne boken er et slags ekko av - eller svar til - eller nye spørsmål til romanen. Med «Skjønnhetens økologi» spør jeg hva skjønnhet kan være når vi forstår oss selv som natur.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– En tyskspråklig dikter; Trakl

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Lese, skrive, leve.