Roman om å vokse opp som døv, og om dem som står nær

­

Hva handler romanen om?

– Om den fiktive Sigurd Søvik som blir født døv i 1887, og om folk som sto ham nær. Den handler om uvitenhet, fordommer, svik og urette gjerninger - og om stor, stor kjærlighet. Og om en døv gutts lengsel etter språk.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Ja, utgangspunktet er en kort historie jeg ble fortalt av min far.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Mye, men primært vil jeg være med på å bidra til kunnskapen om hvordan uvitenhet, fordommer og menneskelig ondskap gjennom tidene har rammet funksjonshemmede.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Idéen til romanen fikk jeg for over tjue år siden. Noen år senere begynte jeg på den første versjonen, men etter en tid kjørte jeg meg fast og la den bort. Noe lignende skjedde flere ganger. Etter mange år bestemte jeg meg for å legge alt annet til side og hente frem igjen manus. Grunnen var nok at den historien jeg ville fortelle, var så viktig for meg at jeg innså at den alltid ville ligge og gnage i meg hvis jeg ikke fikk fortalt den. Jeg gjorde noen kraftige kompositoriske endringer i manus, jobbet intenst i ett år - og fullførte.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Ingen nevnt, ingen glemt, men møte med stor kunst av alle slag er alltid en inspirasjonskilde. Nå om dagen er kanskje Sigrid Undset med å gjøre meg til en bedre forfatter..

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tramper takten når jeg skriver, men om det er så spesielt, vet jeg ikke.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Den glitrende italienske oversetteren Andrea Romanzi. Fordi den da kanskje kan bli oversatt til italiensk.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Nære fugler» av fotograf Roine Magnusson, og med tekst av Mats og Åsa Ottosen. Fordi fuglene er menneskenes nærmeste, utemmete naboer, og fordi det er den vakreste og mest poetiske boken om disse naboene jeg noensinne har lest.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg har et gjensyn med Kristin Lavransdatter - «Kransen». Den står seg. Sigrid Undset er en stor forfatter på mange plan. Hennes sanselige og undrende naturskildringer, for eksempel, har ikke sin make i norsk litteratur.  

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg er inne i en produktiv periode som forfatter, og har hodet fullt av historier jeg gjerne vil fortelle. Men jeg er snart syttisyv år, så jeg kommer nok ikke til å få gjennomført alle prosjektene mine. Så svaret må være at jeg ønsker meg mer tid til å skrive, altså at jeg får leve lenge ennå - med mine kognitive evner intakt.