Bok

Vidar Sundstøl er aktuell med romanen «Nattsang». Foto: Baard Henriksen

– Teksten er bevisst på at vi alle på sett og vis mister barna våre

DERFOR ROMAN ‎| Vidar Sundstøls roman «Nattsang», ble til som et utslag av frustrasjon over at han stod fast i arbeidet med en annen roman. For å finne tilbake til gleden ved å skrive, la han bort manuset og begynte å skrive kortere tekster om fugler.

Publisert Sist oppdatert

­– Så fikk jeg idéen om en far og sønn etter en skilsmisse, og dermed var det gjort. Jeg skjønte at jeg hadde en roman her og så meg ikke tilbake.

Vidar Sundstøl (59)

  • Yrke: Forfatter
  • Utdannelse: Ingen

  • Bosted: Gvarv i Telemark

  • Aktuell med boken: «Nattsang»

  • Forlag: Tiden Norsk Forlag

Hva handler romanen om?

– Etter en skilsmisse kommer far og sønn nærmere hverandre gjennom en felles interesse for fugler. For sønnen som er tolv år gammel blir fugleinteressen en «redningsbøye» i det opprørte havet etter foreldrenes samlivsbrudd. Faren derimot har dyrket denne hobbyen helt siden egne guttedager og er muligens ikke oppmerksom nok på dette midlertidige aspektet ved guttens plutselige fugleinteresse. Da den tar slutt, sitter han derfor tilbake med en sorg over tapet av denne tette forbindelsen som de har dyrket gjennom et års tid. Romanen består av en rekke kortere tekster. Fra en halv side til 8-10 sider. Noen av dem foregår i nåtid hvor faren er alene og minnes og savner det samværet som fuglekikkingen bød på, mens andre beskriver far og sønn sånn de var det året de så på fugler sammen. Det er et nokså skjørt bilde av en far-sønn relasjon. Teksten er hele tiden bevisst på det faktum at vi alle på sett og vis mister barna våre. Før vi vet ordet av det er de ikke barn lenger og den særegne nærheten - også fysisk - som preger forholdet mellom foreldre og små barn kommer aldri tilbake. Dette er et tap alle foreldre opplever. Det er helt naturlig. Likevel tror jeg mange erfarer at det kan ligge en stor sårhet i det. I «Nattsang» er dette tapet, denne sårheten, rammet inn av en natur, særlig fugler, som også har noe forsvinnende og usikkert over seg. En hver som har dyrket en stor interesse for fugler gjennom et langt liv, vet godt at mange arter er på vikende front. Det igjen speiler den generelle trusselen som naturen står overfor. «Nattsang» er dermed en roman hvor det private lille livets utsatthet portretteres mot en bakgrunn av en større og mer allmenn uro.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Min store interesse for fugler som har fulgt meg helt siden guttedagene, ligger til grunn for denne romanen. Sammen med det at jeg selv er far til en gutt.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når jeg skriver en roman er jeg aldri opptatt av å formidle noe til leseren. Det jeg vil er å forfølge en idé, en fascinasjon, til the bitter end og se hva som kommer ut av det.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Nei, men romanen begynte som et utslag av, om ikke akkurat skrivesperre, så i alle fall frustrasjon over å stå fast i arbeidet med en annen påbegynt roman. For å finne tilbake til gleden ved å skrive la jeg bort manuset og begynte å skrive noen kortere tekster om fugler i stedet. Ganske snart satt jeg med en liten håndfull fugletekster som jeg syntes var bra. Jeg hadde lyst til å skrive mer. Ante at det lå et stort potensial der. Så fikk jeg ideen om en far og sønn etter en skilsmisse, og dermed var det gjort. Jeg skjønte at jeg hadde en roman her og så meg ikke tilbake.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Meg selv. Mitt eget ønske om hele tiden å få til noe jeg ikke har fått til før.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Først og fremst at det i stor grad er intuitivt. Jeg bryr meg ikke om hvorvidt en idé er god eller ikke. Det som starter det hele kan være så lite det bare vil. Det eneste som teller er at jeg gjenkjenner lysten. Den ubendige trangen til å skrive meg helt frem til en slags oppfyllelse. Utløse potensialet. Se hva som skjuler seg der inne. Det er en utforsking av tankelandskaper jeg ellers aldri ville ha fått sett noe av, for det finnes ingen annen måte å tenke på som kan sammenlignes med det å skrive.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Kanskje det kunne gi ham et nytt syn på hva fugler (og andre levende vesener rundt oss) er eller kan være. Det trenger både han og vi andre.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Løpe ulv» av Kerstin Ekman. Fordi den handler om nettopp å få et annet blikk på andre livsformer - i dette tilfellet ulv. Og jeg tror dette er noe av det viktigste som må på plass dersom vi skal kunne greie å ta så godt vare på naturen som vi trenger å gjøre for at det ikke skal gå galt med oss.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Ask og Emblas barn». En historie om vikingene. Av Neil Price.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Se enda mer på fugler.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Kåss til kvelds – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

Powered by Labrador CMS