– Jeg ville vise leseren at det går an å frykte og bli glad i en og samme person

­

Hva handler romanen om?

– Den handler om Johannes som vokser opp på Rykkinn i Bærum. Alle gatene på Rykkinn har sukkersøte fruktnavn, men livet i denne drabantbyen som poppet opp på jordene i Vestre Bærum er alt annet enn søtt. Vi følger Johannes gjennom vold, ran og narkotikasalg. Far drikker og slår, og mor ligger i sengen. I denne politiske romanen får vi også et nytt syn på Johannes gjennom det dype vennskapet han har til Karl, og den spesielle kjærligheten Johannes har til sin yngre og hjerneskadede bror, Magnus.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg er vokst opp på Rykkinn, midt i et ideologisk prosjekt, og jeg så baksiden av denne ideen som sikkert så fin ut på tegnebrettet. Men mye av Rykkinn slo feil: Vold, tidlig død, rus, ran og annet misbruk var hyppige innslag i gatebildet. Men hvorfor ble det slik? Var det tiden og miljøet eller kunne dette ha skjedd hvor som helst i landet?

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– At et menneske som vokser opp i vold og misbruk og selv er voldelig, ja, til og med svært farlig, kan romme uendelige mengder av godhet. Et menneske bærer på kapasiteten til både vold og ømhet. Jeg ville vise leseren at det går an å frykte og bli glad i en og samme person.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, jeg er heldigvis ikke avhengig av indre inspirasjon. Når jeg kommer til dokumentet på ny, bare fortsetter jeg der jeg slapp. Det kan bli dårlig tekst som kommer ut, men det kommer alltid tekst når jeg setter meg ned.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– At jeg skriver for mye, kanskje? Det er alltid igjen en 50-100 sider når jeg er ferdig med et manus, som er strøket.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Sorgen, sinnet, ømheten, desperasjonen og John Bonham, trommeslageren i Led Zeppelin.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det har jeg tenkt lite på, og jeg har heller ikke interessert meg for det, men som alle andre verktøy her på planeten, så er de til for mennesket, og ikke omvendt, så det kan sikkert brukes av diktere og forfattere og malere også.

Nevn én person du håper leser boken?

– Sønnen min, så han kan forstå hvem jeg er og hva en mann også kan være.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Forbrytelse og straff av Dostojevskij, fordi den peker på det vesle lyset i bunnen av hvert menneske sin sjel, et lys som neppe kan slukkes.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Luftkrieg und Literatur, av W.G. Sebald