Fredrik Lilleby: – Jeg føler meg ofte friere i skrivingen enn i virkeligheten

­

Hva handler romanen om?

– Jeg-personen, Helge Kaspersen, får innvilget en studiepermisjon fra sin stilling som sorenskriver i Fløtterud tingrett. Planen er å skrive en 150 til 200 siders bok om sin favorittforfatter Thomas Mann. Thomas Manns urealiserte homoerotiske lengsler står i fokus. Men han blir etter hvert mer opptatt av å få «gjort noe» med sine egne homoerotiske lengsler, og begir seg nølende ut i en ny og spennende verden.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv alltid har vært opptatt av Thomas Mann. Men grunnleggende sett ønsker jeg å skrive romaner. Akkurat de konkrete tingene en roman handler om, er ofte bare påskudd for å skrive. Den underliggende årsaken til at man skriver, går som regel mye dypere. Men det har jo med en interesse for språk og menneskelivet å gjøre. Frihetstrang spiller nok også inn – jeg føler meg ofte friere i skrivingen enn i virkeligheten, og det gjør meg godt.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– I forlengelsen av mitt forrige svar: Kanskje jeg vil formidle visse aspekter ved det menneskelige, på en leken og frimodig måte. Ellers vil jeg vise til ett av mine forbilder, Philip Roth, som har sagt et sted:

«What I want is to posess my readers while they are reading my book – if I can, to posess them in ways that other writers don't. Then let them return, just as they were, to a world where everybody else is working to change, persuade, tempt and control them. The best readers come to fiction to be free of all that noise ...»

– Hvis jeg hadde kunnet oppnå noe slikt, at leseren, under selve lesningen, virkelig hengir seg til den boken jeg har skrevet, og lar verden utenfor ligge, ville jeg blitt veldig glad.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det har gått sakte i perioder, ja. Men jeg har en sterk vilje når det gjelder å komme videre i forfatterskapet, og jeg hadde tillit til at dette til slutt kunne bli en ålreit bok. På den bakgrunn klarte jeg å fullføre.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver veldig konsentrert én til halvannen time hver morgen, før jeg går til jobben min i Høyesterett, pluss noen timer i helgene. I tillegg har jeg alltid en notatbok med meg som jeg noterer ned ting jeg tenker på gjennom dagen, og ting jeg snapper opp, av ord og uttrykk, talemåter, måter å se ting på etc. Jeg har tro på lavintensiv jobbing over tid. Til slutt kan det bli romaner ut av det.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Forfatterne jeg leser er de viktigste veiviserne. Uten dem hadde det ikke gått. De har for eksempel lært meg å gjøre smart bruk av eget tankeliv. Tanker kan være urimelige, drøye, usammenhengende, dumme, og du ville aldri ha skrevet en seriøs kronikk basert på dem, men så lenge de opptar en plass i vårt eget hode, kan de også ha noe i en roman å gjøre.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Kunstig intelligens ligger lysår fra min interessesfære. Det er opplagt den menneskeskapte kunsten jeg er interessert i.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg håper at min gode forfatterkollega Kristian Klausen vil lese boken min. Han gjorde en veldig viktig lesning av min debutroman, på et tidspunkt jeg var svært usikker på meg selv. Jeg har fulgt forfatterskapet hans tett siden den gang, og han er for meg på mange måter en maestro, for å låne et ord fra Philip Roths The Ghost Writer.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Her er jeg vel nærmest programforpliktet til å anbefale min favoritt-Thomas Mann-bok, sanatorieromanen Trolldomsfjellet. Mye på grunn av dens uforlignelige humor, og det forførende og hermetisk lukkede universet der oppe på sanatoriet. Thomas Mann må ha kost seg veldig da han skrev den.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nå leser jeg Vendepunktet av Thomas Manns eldste sønn, Klaus Mann. Det er en selvbiografi han skrev på slutten av sitt altfor korte liv. Jeg er ikke bare interessert i Thomas Manns litteratur, men også i det biografiske, inkludert familiemedlemmene. Hvordan de hadde det, kulturen de var en del av, personlighetene etc.