Kaja Nygaard: – Jeg har alltid drømt om en gang å kunne sette en bok med mitt eget navn i bokhyllen

­

Hva handler romanen om?

– Et mørkere vann er en kriminalroman. Den handler om politibetjent Martha Krogh, og hennes etterforskning av den savnede Ada Rosendal. Det eneste politiet har å gå på er en blodig telefon som er funnet på hytta til Rosendal, og Martha er slett ikke på godfot med de andre i etaten, så det blir en kronglete etterforskning. Men Et mørkere vann er i tillegg mer enn det, jeg vil si det også er en kjærlighetserklæring til mitt hjemsted, Stavanger.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Det er mange naturskildringer fra Stavanger og Jæren i denne romanen, og de er der fordi området ligger svært nært mitt hjerte. Jeg håper virkelig det skinner gjennom hvor glad jeg er i Stavanger og jærlandskapet. I tillegg tar denne romanen borti flere samfunnsproblemer, et av dem er korrupsjon. Politiet er den etaten på verdensbasis som er mest utsatt for korrupsjon. I fattige land er dette oftest knyttet til at politibetjenter utnytter maktposisjon for egen fordel. I vestlige land er det i mye større grad organisert kriminalitet som skaper politikorrupsjon. Vi har jo et eksempel i Cappelen-Jensen-saken i Norge, som fremdeles er en aktuell sak. Den viser vel også til en viss grad hvor vanskelig det er når man beveger seg inn i gråsoner. Det samme sliter karakterene i boken min med.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Ettersom jeg har skrevet en kriminalroman, håper jeg selvsagt at leseren lar seg fenge av historien og blir overrasket av løsningen. Samtidig ønsker jeg jo at de skal bli like glade i Martha og Stavanger som det jeg er, og kanskje også ha reflektert litt – for eksempel gjort seg opp noen tanker om vennetjenester i arbeidslivet, kameraderi og alt det kan føre med seg.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, jeg har faktisk ikke opplevd skrivesperre, men jeg har flere ganger følt hvordan nye dører åpnet seg i historien, og jeg har strøket mye underveis. Det tror jeg er en sunn ting. Man må være villig til å la historien utvikle seg.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg opplever min fremgangsmetode som nokså organisk. Ulikt mange andre krimforfattere er jeg ikke noen Excel-forfatter (som kanskje er rart med tanke på min bakgrunn som økonom). Det jeg synes er spennende med å skrive er at jeg ikke selv vet hvor historien skal. Jeg lar historien komme gjennom pennen. Jeg er nok også litt hard med meg selv, og prokrastinerer ikke. Jeg bestemmer meg, og så gjør jeg det bare. Og det er kanskje ofte den beste måten, om man har ting man ønsker å få gjort.

Hva eller hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg har alltid elsket å lese. Da jeg var liten leste Mamma Odysseen for oss på sengen. Det anser jeg som et av mine beste barndomsminner. Da jeg skrev særemne på ungdomsskolen var det en sammenligning av tre oppvekstromaner, hvor den «ene» av dem var trebindsverket om Kristin Lavransdatter, det var fullstendig overambisiøst og herlig nerdete, og viser vel at jeg nok alltid har vært over gjennomsnittet begeistret for litteratur.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg har alltid skrevet, og jeg har alltid drømt om å en gang kunne sette en bok med mitt eget navn i margen i bokhyllen. Nå er drømmen gått i oppfyllelse.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg er kanskje naiv, men jeg er mindre bekymret for kunstig intelligens. Jeg tror og håper menneskeheten vil se og forstå at noen ting ikke bør overlates til maskiner. Å skrive bøker er en av dem. Jeg tror mennesker er bedre på å formidle følelser til andre mennesker gjennom skrift, enn hva en maskin noen gang kan bli.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg har et veldig håp om at Aslak Sira Myhre vil lese boken – og like den! Jeg kan veldig godt huske at han var vaktmester på ungdomsskolen jeg gikk på, og minnes hvordan han skrev intellektuelle og inspirerende ting på tavlen. I tillegg hadde det vært skikkelig kult om Eva Joly hadde hatt lyst til å lese.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Innen krim vil jeg særlig trekke frem Kerstin Ekman, og hennes Hendelser ved vann. Det er en roman man fint kan lese flere ganger.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå leser jeg Trespasses av Louise Kennedy. Den er nydelig, og bør leses på originalspråk!