– I diktet, hvor krisetilstanden er konstruert og ikke akutt, kan man bevege seg litt tryggere rundt i det grenseløse

Hva skriver du dikt om?

– Det blir fort ganske banalt når man skal si noe om hva dikt handler om, for det går mye tapt i oversettelsen fra poesi til dagligspåk. Jeg skriver dikt om natur, tid, bevissthet, kropp og følelser. I Gust skriver jeg om en person som er opptatt av forholdet mellom seg selv og resten av naturen (og naturen i henne) – særlig i lys av sykdom og klimaendringer. Og så er hun opptatt av språket sin rolle i dette forholdet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja, men det er vanskelig å svare veldig konkret. Jeg henter inspirasjon fra ting jeg erfarer og sanser og føler, enten det er sykdom, kjærlighet eller å være i skogen. Klimakrisen og andre katastrofer vi står overfor opptar meg mye, og det avspeiles også i tekstene mine.

Hvorfor dikt?

– Jeg skriver ikke utelukkende dikt, men jeg liker å arbeide i det korte, presise formatet diktet er. Det er deilig å bare kunne gå rett inn i kjernen på det jeg vil utforske. Og så er det som regel artigere (og mer tilgjengelig) for meg å sette ord på en tanke eller en situasjon gjennom språklige bilder og uventede sammenhenger, enn det er å tenke ut plott og karakterer.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg vil først og fremst sette ord på noen sansninger, fornemmelser, stemninger og tilstander som er viktige eller påtrengende for meg. Jeg har nok ikke et klart budskap jeg vil banke gjennom, men håper at leseren vil tenke (og/eller føle) sammen med meg og diktene. Og så håper jeg på å formidle litt språkglede!

Er det et av diktene dine du vil dele?

– Jeg vil dele et dikt jeg føler har beholdt en god dose av energien og spontaniteten det ble skrevet med, og som jeg liker å lese opp.

En tilstand så langsom
at den er trygg som et hjem,
å få spore et slektskap,
en seig og langtrukken
bevegelse, bakover-fremover,
i pågående skapelsesmyter,
en fauna av forvandlinger. 

For tar du evolusjonen i munnen
smaker den gress og museumsstøv,
smaker dyp, dyp skog,
smaker dypt, dypt hav. Den er
det langsomste du kan forestille deg,
det mest omfattende, den
enkleste måten å bære døden på,
kunne ta den i hånden
og holde den forsiktig
som et egg, som en fugl,
og fuglen, den klukker,
den klukker, den klukker,
og ikke som en høne,
men som en kilde.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– En person som lever om hundre år, kanskje! Egentlig håper jeg bare den finner frem til de som har utbytte av den.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Dels er det språklek og generell kreativ energi, dels er det følelsen av at jeg trenger å sette ord på noe som ikke er så lett å fange i dagligspråk. Jeg skriver ofte om kriser (sykdom, død, klima), både fordi det føles nødvendig å snakke om disse tingene, men også fordi krisen er en tilstand hvor grenser løses opp og ingenting er gitt. Det er et rått og grusomt sted, men i diktet, hvor krisetilstanden er konstruert og ikke akutt, kan man bevege seg litt tryggere rundt i det grenseløse og reflektere over det man ser der.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det finnes kunstnere som gjør gjennomtenkte og nyskapende ting med KI som verktøy, men som utgangspunkt er jeg negativ til KI i kunst. Mest av den enkle grunn at det er så berikende å lage kunsten helt selv – vi trenger vel ikke outsource lek, utforsking, mestring og mening til maskinene.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Vil anbefale en roman som kanskje ikke er den viktigste og mest livsendrende boken jeg kunne valgt å dra frem, men det en bok som jeg syns treffer bredt (mulig det er bibliotekaren i meg som snakker nå), og som jeg selv har lest mange ganger siden den kom ut, nemlig Dept. of Speculation av Jenny Offill. Den er like enkel og lett tilgjengelig som den er rik og mangfoldig, den er morsom, sår, poetisk og helt nydelig konstruert. Jeg leste den første gang før jeg for alvor hadde begynt å skrive, men den ga meg umiddelbart skrivelyst og inspirasjon.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Jeg leste nettopp den danske forfatteren Amalie Smiths nyeste bok, Terra cotta. Jeg er enormt glad i alle bøkene hennes, og syns også denne nyeste er strålende. Hun skriver om verden på en måte som på samme tid åpner opp og forbinder, skjærer og syr, og det er så godt gjort.