– Kanskje vi ville mistenkt Emily Dickinson for å bruke KI i dag? Håper KI-en finner seg et annet tegn, som den pripne semikolonen

Hva skriver du dikt om?

– Åpen o handler om en datter som hverken er barn eller voksen, som går langs elva Sava og leiter. Jeg skriver mye om munnen, lys, kjøtt, ubehag, slekt, kyr, fedre og guder. Diktene bærer i seg flere spørsmål enn svar. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg er glad for eller fortvilet over at enkelte spørsmål er utenfor vår fatteevne.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Sava badet jeg i da jeg besøkte familien min i Slovenia som barn, som er et av landene elva renner gjennom. Ellers henger diktene tett sammen med interessen min for hvilke former for omsorg og makt som utspiller seg mellom kroppen og verden.

Hvorfor dikt?

– For min del er det så enkelt som at jeg elsker poesi og å arbeide med språk. Det er et fritt og utvidende sted å være – en sjanger fylt med både lek og moro, alvor og sårbarhet. Poesien er like frekk som den er sjenert, like mystisk som den er løssluppen. Jeg kan gå inn i den med hele meg.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Etter å ha jobba som journalist i nesten ti år, kan jeg la meg frustrere over folks motvillige forhold til ordet «formidle», som om det automatisk betyr at man forenkler eller banaliserer. Jeg skal prøve å ikke gjøre meg like vrang når jeg selv får spørsmålet, men svarer likevel nokså svevende: jeg vil formidle at vi er blant universets yngste og mest uerfarne.

Er det et av diktene dine du vil dele?

– Her er et dikt om elva Sava, siden jeg har nevnt den:

elva er også en overflate
som merker at den blir tatt på: kjøtt
og klartenkt kroppstemperatur

jeg stikker fingrene inn mellom beina
et lukket kretsløp

elvemuskelen åpner og lukker seg
et hjem

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– En rik person som kjøper alle eksemplarene i førsteopplaget av Åpen o til fullpris.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Andre poeter. Jeg nevner i fleng: Anne Bøe, Ann Jäderlund, Kristin Berget, Inger Christensen, Paul Celan, Casper André Lugg, Hanne Aga, Vemund Solheim Ådland, Aina Villanger, Paal Maage Elstad, Tor Ulven. Og bøkene til Kari Løvaas, Annie Dillard og Meghan O'Gieblyn har vært viktige for meg. De stiller spørsmål som får meg til å ville skrive.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Nylig har det kommet fram at ChatGPT har en tendens til å bruke tankestrek i svarene sine. Det er trist om tankestreken nå assosieres med kunstig intelligens – jeg elsker den jo! Kanskje vi ville mistenkt Emily Dickinson for å bruke ChatGPT om hun ga ut diktene sine i dag? Håper KI-en finner seg et annet tegn, som den pripne semikolonen.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– I boka Styrkens mysterium skriver Simone Weil i essayet med samme navn om krigens natur: «Når man beskriver lidelse, later man bestandig som om man tror enten at den er et medfødt kall for den ulykkelige, eller at en sjel kan bære i seg ulykken uten å bli preget av den». Hvilken straff kan frambringe det gode, spør hun seinere, i essayet Personen og det hellige. Det er en bok jeg fortsatt tenker mye på.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Akkurat nå leser jeg King Leopold's Ghost, en bok om kong Leopold II av Belgia sin utnyttelse av Kongo mellom 1885 og 1908. Historien en påminnelse om den rå og overveldende brutaliteten i hjertet av europeisk kolonialisme. Den siste filmen som virkelig satte spor er Close-up av Abbas Kiarostami, som er en av favorittregissørene til kjæresten min. Og Stalker av Andrei Tarkovsky, som rokket ved hele virkelighetsforståelsen min. Jeg må også nevne hvor lei meg jeg er for å ikke ha fått billetter til Pitbull-konserten i juni, jeg som hadde gledet meg sånn til å kle meg ut som Mr. Worldwide. Hvis noen har en billett de vil selge, rop ut.