Mona Høvring: Et forsøk på å finne mening i det tilsynelatende meningsløse ved tilværelsen, ved menneskelivet

Hva skriver du dikt om?

– Dikta mine er ofte miniatyrfortellinger, fortetta historier, ofte om unge jenter på jakt etter gode forløsningsstrategier, på jakt etter sjela si. I dikta mine vrimler det av fortellere som forsøker å løse gåter, som leiter seg fram til skjulte skatter, ofte under karrige kår. Og jeg gir dem alltid hjelpere. Jesus, for eksempel. Grønne menn fra Mars. Eller en persisk hage. En plastblomst. En svart nøkkel. En drøm. Ei ny, skinnende virkelighet. Ei salme. Eller en rev. Bare for å nevne noe og noen.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Absolutt. Jeg er, for eksempel, svært interessert i kollektive erfaringer, hvordan alt og alle «hører til i samme bønnehjul», gjennom ulike skjebnefortellinger, via mangslungne eventyr.

Hvorfor dikt?

– Dikta mine er forsøk på å finne mening i det tilsynelatende meningsløse ved tilværelsen, ved menneskelivet. Å skrive dikt er for meg en form for selvpålagt forskning. Å skrive dikt er også å bevege meg ikkelineært i tid og rom, det er stadige forsøk på å komme i kontakt med noe som er klokere enn meg sjøl. Å skrive dikt er, for meg, en av mange hyperaktive, i positiv forstand, å gjøre sjelearbeid på.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Kompleks og djup lindring og trøst. Alltid.

Er det et av diktene dine du vil dele?

Og jenta hun drømmer om enkle ting.
Å, verden.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Robert Bly. Fordi jeg drømte at han satt høyt oppe i en diger gravemaskin og smilte og vinka ned til meg i natt.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Den første diktsamlinga mi, IIK!! Ein dialog, var absolutt inspirert av den greske krigeren og poeten, Arkhilokhos’. Jeg forsøkte å få han i tale via forloveden (forlovelsen blei brutt), den unge kvinna, Neobulé.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg kjenner på stor sorg i forbindelse med de fleste former for KI, i kunsten, i livet.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Ellen Einans Samlede dikt. Jeg anser henne som en av våre viktigste poeter.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Jeg har nettopp lest romanen Tornetrekkeren av den japanske forfatteren Hiromi Itõ. Det er noe av det villeste jeg har lest av samtidsprosa. Det er vanskelig for meg å begripe hvordan oversetteren, Ika Kaminka, har klart bragden med å arbeide fram dette betydelige verket til norsk. For jeg anser det virkelig som en bragd. Og det er første gang jeg bruker ordet «himmelstormende» om ei bok jeg har lest.