Om å bli forelder for første gang, og om å gå gravid. Om å lete etter svar i egen barndom – og om søken etter en livspartner

Hva skriver du dikt om?

– Jeg skriver om å bli forelder for første gang, og om det å gå gravid. Jeg skriver også om å leite etter noen form for svar i egen barndom, og om søken etter en livspartner.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja – begge deler. Jeg bruker meg sjøl i dikta mine, men setter ofte jeg-et opp mot noe jeg opplever som problematisk i samfunnet. Det er ikke iscenesettelse, men jeg skriver om det å være menneske i verden nå. Menneske/kvinne.

Hvorfor dikt?

– Jeg liker dikt så godt fordi man kan fortelle en hel historie bare på noen få linjer. Når det er sagt, bruker jeg en viss form for dramaturgi i diktene mine. Jeg synes godt ei diktsamling kan ha «pageturner»-effekt. En annen ting er at det ofte kommer sånne små enkeltsetninger inni hodet mitt, som jeg umiddelbart skjønner om har diktpotensial eller må utvides til noe mer.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg vil at folk som har fått barn skal føle gjenkjennelse, og det samme med de som har opplevd tap av noe slag. Gjenkjennelse og trøst.

Er det et av diktene dine du vil dele?

– Jeg vil gjerne dele siste del av diktet på s. 43. Jeg vil dele det fordi jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det.

hu var inni meg
allerede da jeg grodde i mors mage
slik jeg allerede var inni mor
da hu var inni mormors mage
et sett babusjkadokker matrjusjka,
matrjosjka mater, mor, mamma

slik hennes mor åpna mor
åpna hu meg
og jeg veslejenta

kan hende stopper vi der
kan hende er hu den innerste dokka

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Kronprinsesse Mette-Marit. Fordi jeg tror hun kan kjenne seg igjen i boka, og sjølsagt fordi det hadde vært helt rått om noen fra kongehuset satt med boka mi i nevene!

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Jeg ble introdusert for dikt tidlig i livet, gjennom særlig Inger Hagerup. Som voksen har det vært både Märta Tikkanen og Hiromi Ito spesielt, men også veldig mange norske forfattere/poeter generelt.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– KI kan sikkert lage ok kopier av kunst, men kunst kan det ikke kalles. For å skape kunst, må det eksistere en kropp, et levd liv. Bortsett fra det, er jeg livredd for hva som vil skje med kunstnere og samfunnet som helhet, hvis distributørene av kunst bytter ut all kunst med KI-kopier. Det skjer jo allerede til en viss grad, men jeg prøver å ikke tenke for mye på akkurat det. Jeg tviholder på trua om at mange fortsatt ønsker å oppleve kunst skapt for å utvide folks horisonter, skapt av mennesker.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Jeg blir alltid litt lei meg når voksne folk sier at de ikke kan lese barne- og ungdomsbøker, fordi de ikke er i målgruppa. Det er rart, siden de har vært både barn og ungdom, men det virker det som at mange har glemt. Så jeg vil slå et slag for den forrykende barneromanen Full bajas av Ingunn Thon. Veldig morsom og kjapp å komme gjennom! Veldig tilfredsstillende.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Akkurat nå holder jeg på med Jeg naken drakk av Helene Uri. Undertittelen er Rapport om kvinner, menn og litteratur, som jo må være noe av det som interesserer meg mest her i verden.