Psykolog Karl Halvor Teigen om «kunnskapens forbannelse»

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Det mangler en kortfattet, noenlunde lett tilgjengelig innføringsbok på norsk i dette emnet, som har tverrfaglig interesse. Og jeg har forsket og undervist i mange år om temaer som er berørt i denne boken, men nå, som pensjonist, savner jeg studenter jeg kan snakke til. Så da Fagbokforlaget spurte om jeg ville skrive en sånn bok, grep jeg anledningen og tok sjansen.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At bedømmings- og beslutningspsykologi, BB-psykologien som jeg kaller den i boken, sier noe allmennmenneskelig om hvordan vi tenker - på en ting av gangen, med begrenset kapasitet, men frihet til å se en sak fra flere sider. Det skjer bare ikke samtidig. Ting blir bestandig vurdert i forhold til noe annet, men omtales i absolutte vendinger. Hver gang vi retter blikket mot noe, vokser det i betydning,

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Meningen med boken var å favne bredt og orienterende fremfor å være banebrytende. Men den dveler nok litt mer ved sannsynligheter og hvordan de kommuniseres enn en annen tekst ville gjøre. For der har jeg egne, til dels ferske forskningsresultater å by på. Visste du for eksempel at når man snakker om en sak som «kan» skje, eller er «mulig», handler det som oftest om usannsynlige saker? Det har ikke PST forstått, de tror at mulig betyr sånn midt på treet.

Har du noen eksempler på vanlige «beslutningsfeller» det kan være nyttig å være oppmerksom på både i privatlivet og på jobben? 

– Ja, dette er noen av mine favoritter når det gjelder uutryddelige tankemønstre: 


• Vår styrke og vår svakhet er å lete etter mønstre og sammenhenger overalt. Slik blir små endringer nesten automatisk antatt å være utslag av en tendens.

• Jo mer vi fokuserer på en mulighet, desto sannsynligere blir den. Det som er lett å tenke, virker også som det lett kan skje.

• Og så har vi «kunnskapens forbannelse». Den som vet noe vil forestille seg at dette er noe «alle vet», eller noe alle kan forstå med bare en minimal forklaring.

– Men «alle vet» jo dette, legger Teigen til, og fortsetter: 
– Den oppmerksomme leser er allerede i full gang med å se sammenhenger mellom disse tankefellene. 

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Hver gang jeg sjekket litteraturen var det skjedd noe nytt jeg burde hatt med. Og så hadde jeg skrevet en bok for åtte år siden, «Terningen er rund», som fokuserte litt mer detaljert på egen forskning. Den prøvde jeg å sjekke minst mulig, av frykt for ufrivillig plagiat. Med alderen øker tilbøyeligheten til å gjenta seg selv, heldigvis øker også glemsomheten.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver bra om formiddagen fra 9 til12. Etter lunsj er jeg ubrukelig, i hvert fall som forfatter. Under arbeidet med denne boken fikk jeg sans for korte kapitler.
Da ser man målstreken nesten fra begynnelsen av økten.

Hva vil du oppnå med boken?

– At noen får nysgjerrigheten vakt og skjønner at det fins forskere som bryr seg om helt dagligdagse fenomener, som man har tenkt på selv men kanskje ikke sett i sammenheng eller satt navn på.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg ønsker meg ikke en leser som «sitter igjen» etter å «ha lest» den. Jeg ønsker meg en leser som blar rundt og leser hvor som helst, kanskje inspirert av mine 3-5 punkters «kort fortalt» som dukker opp til stadighet etter hvert mini-kapittel. Som får litt lyst å lese mer, eller til å tenke ut en undersøkelse som noen burde gjøre.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– En student i psykologi, økonomi, samfunnsfag, helsefag eller humaniora som plutselig får en ide om noe han/hun kan skrive masteroppgave om.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Tja. Stort sett vil jeg anbefale artikler fremfor bøker. På norsk vil jeg kanskje anbefale «Tenke, fort og langsomt» av Daniel Kahneman, «Bedre beslutninger» av Jan-Ole Hesselberg og naturligvis «Terningen er rund» av meg selv.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Jeg tror ikke at jeg har noen faglitterære forbilder, på norsk, i alle fall. Av skjønnlitterære blir det vel - uoriginalt nok - klassikere som Dickens og Hamsun. Og uvisst hvorfor; Kazuo Ishiguro og Siegfried Lenz. Men det skal godt gjøres å finne spor av noen slike forfattere i min lille grå mus av en bok. Kanskje står de for en fargerikdom som jeg savner.