Hamsun, kunst, teknologi og kulturarv

Når det gjelder musikk og lydbøker, må man alltid ta høyde for de mange ulike preferansene folk har, både hva de liker å høre og hvordan de ønsker å få det presentert. Å forsøke å lage noe alle skal like kan ofte gå på bekostning av kvaliteten, enten det gjelder musikk eller lydbøker. Hva man foretrekker av lytteopplevelser varierer så mye at det ikke er overraskende at Birgitte Furberg Moe, og kanskje noen andre, ikke liker vår KI-genererte Hamsun-stemme. Hvordan man ønsker å høre en lydbok lest, er så individuelt at tjenester som StoryTel tilbyr lyttere muligheten til å velge mellom ulike KI-genererte stemmer som leser lydbøkene. 

LES OGSÅ: – Forfatterens KI-stemme er egnet til å snu Hamsun i graven

Ikke alle liker bløtkake, og det er helt akseptabelt å ikke like vår KI-genererte Hamsun-stemme som vi har trent opp til å lese Sult. Dette er vårt første forsøk med KI-teknologi, og både vi og teknologien har gjennomgått en bratt lærings- og utviklingskurve. Vi forventer at både vår egen og teknologiens utvikling vil stige raskt videre. Det kan selvsagt stilles spørsmål ved om vi burde ha ventet med å utgi denne lydboken til teknologien har nådd et enda høyere kvalitetsnivå.

Noen kunne kanskje også ha stilt det samme spørsmålet ved digital fotografering, som i starten hadde dårlig oppløsning og ikke gav de resultatene vi ser i dag. Kodak oppfant digitalkameraet, men lot være å kommersialisere det. Vi ønsker ikke å gå i den samme fellen. Vi mener det må være rom for å utforske teknologiens muligheter, selv på et tidlig stadium. Vi er stolte av resultatet og ser frem til å videre utforske de mange mulighetene KI-teknologien gir for å bringe klassisk litteratur til live i nye formater. 

Når det gjelder kritikken om at vår KI-genererte utgivelse av Sult er basert på en engelsk oversettelse, finner vi det lite reflektert når både Moe, Ane Farsethås (Morgenbladet), og festivalsjef ved Hamsundagene, Anita Overelv, repetitivt bruker Hamsuns motstand mot Storbritannia som et argument mot vårt valg. (Mitt svar på kritikken fra Overelv kan leses her.) 

Repetisjonen av dette argumentet får oss til å lure på om noen av dem faktisk har hørt hele lydboken, eller om de bare gjentar et mantra de har hentet fra noen andre. Dette skal vi ikke spekulere videre i, for svaret vet de best selv. Det vi derimot undrer oss over, er hvorfor denne kritikken ikke har kommet tidligere. Sult har vært tilgjengelig på engelsk siden slutten av 1800-tallet, og så vidt vi vet har det aldri blitt rettet kritikk mot noen forlag som har valgt å oversette Hamsuns verk til dette språket. Hvorfor skulle Hamsun eller andre snu seg i graven nå over at Sult på engelsk blir lest opp av en KI-generert stemme uten britisk aksent? 

Hvis man skal problematisere Hamsun i relasjon til Storbritannia, kan man undre seg over om bøker kun burde formidles på språk forfatteren behersket, eller i land forfatteren sympatiserte med. Slike avgrensninger vil skape kunstige barrierer for hvem som får tilgang til litteratur.

Hvis målet er å være tro mot forfatterens meninger og litterære intensjoner, hvorfor blir det da ikke rettet kritikk når kommunister utgir Hamsun? Eller når Hamsuns bok Pan er blitt oversatt til lulesamisk av en forlegger som har uttrykt at han «ikke [er] noe særlig Hamsun-fan»? Her overlater vi de videre refleksjonene til dem som mener at bruken av engelsk er problematisk eller at man må ha politisk korrekte meninger for å kunne utgi den folkekjære forfatteren. 

Som etnopluralister heier vi på samiske tiltak for å øke bredden i samisk litteraturen, og om Pan blir en del av den lulesamiske kanon, vil det være positivt for den lille, men livskraftige grenen av den samiske nasjonen. 

I denne lydbokproduksjonen valgte vi å ta utgangspunkt i en engelsk oversettelse av Sult fra 1899. Deretter har vi gjort noen språklige justeringer for å bringe teksten nærmere Hamsuns originale verk. Målet har aldri vært å provosere ved å velge engelsk, men å formidle en av våre største og viktigste forfattere til nye lyttere, inkludert de med lesevansker, ved hjelp av ny teknologi og et av de mest anvendte språkene i verden.

Når det gjelder kritikken fra Moe, stiller vi oss undrende til om den egentlig er et resultat av vrangvilje mot Legatum Publishing av helt andre årsaker enn kvaliteten på lydboken. Særlig siden hun finner det relevant å nevne at lydboken blir utgitt på det hun definerer som et «høyreradikalt forlag». Vi, og flere andre, mener at den KI-genererte stemmen vi har skapt, bærer med seg et historisk sus, noe som overrasket oss flere ganger under arbeidet med dette prosjektet. Vi har også fått tilbakemeldinger fra lyttere som synes at denne stemmen er mer personlig og livaktig enn mange vanlige, menneskelige stemmeskuespillere, som ofte har en stemme som minner om det man hører i hverdagsstøyen på TV. 

Vi håper at teknologien og vår kunnskap snart tillater oss å utgi Hamsuns bøker på norsk, lest av en maskinlæringsmodell som er trent på hans stemme. Vi tror dette vil gjøre lytteropplevelsen langt mer autentisk. Per dags dato kan vi introdusere publikum til en engelsktalende KI-stemme basert på opptak av Hamsuns stemme fra hans eldre dager. Vi ser frem til å utforske teknologiens muligheter videre og vet at ingenting kan bli perfekt første gangen.

For øvrig legger Birgitte Furberg Moe ikke skjul på at det eneste hun har hørt av lydbokproduksjonen, er det korte lydopptaket vi har gjort offentlig tilgjengelig.

Vi vil invitere Furberg Moe til å lytte til hele vår lydbok og se selv hva KI-teknologi kan gjøre for å gi nytt liv til Hamsuns klassiske verk. Vår lydbok er et forsøk på å kombinere det beste av norsk kulturarv med fremtidens teknologi. Vi håper dette vil inspirere flere til å utforske Hamsuns forfatterskap, på norsk, engelsk, samisk, kvensk eller et hvilket som helst annet språk. 

Og siden Moe avslutter sitt innlegg med å igjen kalle vårt forlag høyreradikalt: Vi utgir ikke Hamsuns litteratur fordi han hadde tilknytning til Det tredje riket, men på tross av dette.