Samtiden 4 / 2018

Ja, hva er egentlig meningen med livet? Å stille det spørsmålet i 2018 oppleves av mange som ikke så lite svulstig og pompøst. Det finnes jo ikke én mening med livet. Svar med to streker under tror vi ikke på lenger, religionene, ideologiene og ismene er for lengst erklært døde. Dermed må vi venne oss til å leve med det uavklarte, eventuelt meningsløsheten, som livsbetingelse. Eller kanskje ironien som livsholdning. I dag er det ikke lenger filosofien som påtar seg å spørre etter livets mening, den rollen har til dels selvhjelpsbøkene overtatt – eller vi selv: Vi må selv gi livene våre mening, vi må skape oss selv. Dermed oppstår noen tidstypiske paradokser. Lars Fr. H. Svendsen påpeker i dette nummeret hvordan livsmening langt på vei kan defineres som å bry seg om noe annet eller større enn seg selv, men i vår individualistiske tidsalder ser mange ut til å bry seg mer og mer om bare seg selv. Paradokset viser seg i spriket mellom målinger som kårer Norge til et av verdens «lykkeligste» land, og andre målinger av selvmordstall, stress og press. Det virkelig store paradokset er at vi er i ferd med å ødelegge miljøet – vårt eget livsgrunnlag – for å kunne fortsette å opprettholde vår levestandard. Derfor inviterer Samtiden denne gang til lansering i naturen, for hva er vel mer meningsfylt enn å samtale om de store spørsmålene rundt et bål i fellesskap? Du kan melde deg på her: Meningen med livet i naturen, 4. desember ved Sognsvann 

Velkommen og god lesning!

Christian Kjelstrup

Redaktør