Da Markus Midré ble antatt som 19-åring, spurte han forlaget om de kunne sende brevene i umerkede konvolutter

Hva skriver du dikt om?

– Jeg skriver fram mitt eget liv gjennom alle jeg har kjent, alle jeg har møtt, alle jeg har tenkt på eller savnet. Det handler om lengselen etter barndommen, som en opprinnelig form for tilhørighet. Jeg skriver om hvor umulig det kan føles å gjenskape et sånt fellesskap som voksen.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja. Folketelling er en selvbiografi i diktform, som spenner fra jeg ble født, til min første forelskelse og til jeg ble far. Jeg vokste opp først i Nord-Norge og senere på østkanten i Oslo, og jeg skriver om hvordan jeg skjulte for alle at jeg skrev som tenåring. Det føltes så privat at da jeg ble antatt som 19-åring, spurte jeg forlaget om de kunne sende brevene i umerkede konvolutter, så jeg ikke ble oppdaget. Jeg skriver også om livet mitt i dag, om barna mine og skogen der jeg bor. Til tross for at vi inngår i et fellesskap, er ensomheten latent, og den rammer kanskje i særlig grad menn. Selv i kjernefamiliens indre kan man kjenne på alenegang.

Hvorfor dikt?

– Folketelling handler om et singulært liv som hele tiden har fellesskapet rundt seg, enten det er staten, venner eller familie. Man kan ikke avlese fellesskapet i hvert enkelt dikt, men i summen av dem. Og diktets fremste våpen når det gjelder formen, er at man så sømløst kan skifte mellom det lille og det store. Man kan gå fra noe som er her og nå, i dette rommet, til noe som skjedde i fortiden. Man kan speile barndommen gjennom nåtiden, og det kan skje så fort, i samme setning, eller i et linjeskift.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

–  Diktene utgjør et regnskap over livet , som kun lar seg avlese gjennom relasjoner: foreldre, venner, kjærester, barn. Den man er blir først synlig gjennom andre.

Er det et av diktene dine du vil dele?

jeg gjorde som du sa: jeg plantet et tre
i hjørnet av hagen, jeg skrev en bok
jeg fikk et barn
da dette var gjort, trodde jeg engstelsene var over
men de hadde knapt begynt
jeg så treet skjelve og miste sine spisse blader
jeg ropte sønnen min inn fra bølgene
på stranden
i skumringen
 jeg visste aldri om han kom
jeg arvet nervene
skimrende som et smykke
trukket opp av skrinet på nattbordet

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

–  Hvis jeg må velge meg ett menneske, er moren min den viktigste. Ettersom jeg er blitt eldre, har min egen barndom fått et varmere skjær.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Det er over tjue år siden jeg ga ut min forrige diktsamling, og i flere år følte jeg at poesien ikke angikk meg lenger. Men så dukket det plutselig opp noen unge, billedskapende lyrikere som gjorde at jeg fikk lyst til å gå tilbake til diktsjangeren: Karoline Brændjord og Priya Bains.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Jeg har til gode å se at KI tilfører noe av verdi til kunsten.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Mona Høvrings Himlene glitrer er glitrende god.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Sex, den første filmen i Dag Johan Haugeruds trilogi, er tankevekkende og interessant.