Endre Ruset: – Jeg hater all form for narrativ prosa: noveller, fortellinger, romaner, eventyr – you name it

Hva skriver du dikt om?

– Kjærlighet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja.

Hvorfor dikt?

– Enten fordi jeg alltid har likt dikt, lest dikt, skrevet dikt eller fordi jeg hater all form for narrativ prosa: noveller, fortellinger, romaner, eventyr – you name it – med en så enorm og intens styrke at den tenner stadige gnister i mitt lyriske og kaotiske mørkerom av en tilværelse. Eller kanskje begge deler.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Alt og ingenting.

Er det et av diktene dine du vil dele?

«sitter inne i veggen
spiser revebjeller»

– Fordi sånn kan det føles.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– En person jeg ikke kjenner og som kanskje oppdager noe nytt ved å lese dem. La oss gi hen det fiktive navnet Dorothy Almea Skoglånsbakken.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Stein Mehren og det å få sitte alene på rommet mitt og snakke med meg selv som barn, i timer om gangen, uten at foreldrene mine forstyrret meg, eller trodde det var noe riv ruskende galt med meg – noe det selvsagt var, men på en potensielt ok måte.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det blir som det blir.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Alle med lungar kobla saman – av Juliana Spahr i gjendiktning ved Ingrid Storholmen og Gunnstein Bakke. Utgitt på Samlaget i 2008. Du finner den på biblioteket.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Monlog ved bålet  – dikt 1999 – 2024 av Ted M. Granlund. Et stykke norsk litteraturhistorie. Punktum. Og så har jeg lest en diktsamling som enda ikke har kommet ut enda. Den består av 888 haiku og er skrevet av Joakim Kjørsvik og kommer ut i begynnelsen av desember og er fabelaktig.