Skjønnlitterær debut om en romanfigur som går på en mental smell i møte med et 100 år gammelt Ibsen-stykke

Hva handler romanen om?

–  Axel Wik er en suksessrik teaterregissør, men møter på problemer når han skal i gang med Ibsens Fruen fra havet. En av skuespillerne nekter å spille rollen som Den fremmede. Er denne skikkelsen et menneske, eller et vesen, ja, hvordan skal den spilles? Axel provoseres, og kjenner på en sterk uro. Han leter etter svar, i teksten og analysen, blir mer og mer frustrert, og detter etter hvert utfor en mental rutsjebane som går utover hans egne relasjoner både privat og profesjonelt. Er han ikke selv en fremmede i livet og overfor sine nærmeste? Har han alltid vært det, og hvorfor?

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

–  Karakteren Axel dukket stadig opp i meg. Han så jaget ut mens han hastet gjennom korridorene i NRK. Jeg måtte finne ut hva som plaget ham. Jeg har selv satt opp Fruen fra havet, og kjenner stykket godt, og så slo det meg at Axel var en teaterinstruktør som strevde med karakteren, Den fremmede. Gradvis så jeg hvordan tematikken rundt det fremmede hang sammen med Axels problemer med å være nær andre og seg selv. Jeg er opptatt av det å gjenkjenne seg i andre, både mennesker og fiktive karakterer.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  Jeg vil formidle hvor ille det kan gå når man feier bort et ubehag som stadig banker på. Hvor smertefullt det kan være å bli eksponert for det som oppleves ukjent og fremmed, men også hvor pirrende det kan være å ta en titt på det. Jeg har ønsket å vise hvordan ord, tekst og replikker gir mulighet til å skape gjenkjennelse, både i en selv, men ikke minst i et fellesskap.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Nei, jeg hadde ikke det.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Fordi jeg ikke visste hva som plaget Axel, måtte jeg lete, og granske. Jeg lette i manuset til Ibsen, i teaterbøker og kilder jeg har fått inspirasjon fra gjennom flere år for å komme nær selve kjernen, og bygget ut et rollegalleri og skrev scener som alle sentrerte omkring den. Den dramaturgiske oppbyggingen ble gradvis tydelig. Å bytte på scener for å styrke utviklingen Axel gikk gjennom pågikk forholdsvis lenge.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

–  Jeg er teaterinstruktør og dramaturg, og har hele mitt profesjonelle liv jobbet med dramatisk tekst. Dette mangfoldet av erfaringer har nok inspirert meg, og hjulpet meg underveis. I begynnelsen hadde romanen et vell av replikker, som jeg innså, etter innspill fra en forfatter, måtte over i en annen litterær form. Ingen klarer å trylle med ord på en slik måte som mine aller største inspiratorer, Shakespeare og Ibsen.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

–  Har skrevet for meg selv lenge, men med denne boken ble det alvor.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at mennesket ennå har en hjerne som overgår hva KI kan tilby, at vi kan skape en annen kunst som åpner opp for det underliggende og grensesprengende, og ikke minst det uforutsigbare på.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Ingen spesiell, men så mange som mulig!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

–  Anbefaler alle å lese Ibsen. Få som ham klarer å nå det menneskelige univers så omfattende og gripende.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Har tatt for meg Herman Hesses forfatterskap. Det er flere av hans bøker jeg ikke har lest før. Fint å lese et språk utformet i en annen tid, med en annen type undertekst.