Torgeir Rebolledo Pedersen: – Kunstig intelligens er krykke for livet, men døden for kunsten

Hva skriver du dikt om?

– Vanføring, at verden vanfører oss, og at vi vanfører verden.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Klart det, særlig sorgene.

Hvorfor dikt?

– Liker å uttrykke meg i korthet.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– En etisk holdning gitt estetisk form

Er det et av diktene dine du vil dele?

VI PLANTET EN PIL
Vi har plantet en pil i bakgården til minne om et tre som sto der før
og til minne om en sønn som var her før en sørgepil som ennå
ikke har lært seg å bære løvet hver sommer må jeg støtte den
med en lang stokk
så den kan stå noenlunde oppreist
uten å subbe løvet sitt i bakken men nå har jeg fått nok
av pilas lute rygg tatt stokken vekk
og bedt treet ta seg sammen snakket strengt til det
Du henger med løvet det har jeg forståelse for
Jeg antar du er genetisk kodet for det
men at du ikke retter ryggen
for det har jeg ingen forståelse (tenker jeg)
også en sørgepil må kunne stå selv nå må du ta deg sammen
vel er det forskjell på liv og løv og på å oppdra sønner og å oppdra trær men når løvet kommer tungt og vått og slagregn truer med å slå deg ned må du ta det som et tre

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Gutten på hjørnet i håp om at han tar seg en ekstra tur rundt kvartalet.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Min far, som alltid snakket i uavsluttede setninger, men bare likte romaner.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Kunstig intelligens er krykke for livet, men døden for kunsten.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Rolf Jacobsens STILLHETEN EFTERPÅ som ettertankens bot og anger.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Brita Marakatt Labbas utstilling i Nasjonalmuseet 2024.