– Jeg kjenner yogamiljøet fra innsiden, på godt og vondt, og har lenge hatt lyst til å skrive noe om det

Hva handler romanen om?

– Jeg pleier å si at det er en roadmovie om yoga. Handlingen utspiller seg langs den amerikanske vestkysten og går over flere tidsplan, med en vennetrio i sentrum. Stikkord for boken er gurudyrkelse og sekterisme, hemmeligheter og traumer, men også musikk, transhumanisme og naturkatastrofer!

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

–  Jeg kjenner yogamiljøet fra innsiden, på godt og vondt, og har lenge hatt lyst til å skrive noe om det. Yoga- og wellness-kulturens «kontrære» (for å si det pent) tendenser ble sterkt synliggjort under pandemien, og det satte fart på arbeidet. Siden USA er nyåndelighetens høyborg, var det naturlig å legge historien dit.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  Boken kan nok leses som en kritisk kommentar til yogakulturen, men er ingen debattbok. For meg er det viktigst å formidle det jeg håper er en god historie med evne til å berøre.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Skrivesperre har jeg aldri. Problemet pleier å være andre frilansoppdrag som havner oppå hverandre og gir meg tidsnød, og da kan det kreve litt ekstra å finne skrivefokuset. Løsningen er å skrive enten jeg har lyst eller ei, og kjempe meg gjennom daglige tekstkriser.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Jeg researcher lenge før jeg går i gang, ofte før jeg i det hele tatt skjønner at det er research jeg driver med. Det starter med en altoppslukende interesse for et tema, som jeg siden spisser mot en tekst. Skriver mye og lenge sakte og i blinde før jeg oppdager en rød tråd, og da går det gjerne fort.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

–  Jeg svarer heller på hva som inspirerer meg i arbeidet: Dans mer enn litteratur, både det å se på dans og det å danse selv. Hver dag gjør jeg gaga – et såkalt bevegelsesspråk som springer ut av moderne dans – og lar meg inspirere av koreografer som Ohad Naharin, Wayne McGregor, Sharon Eyal og Hofesh Shechter.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Slik jeg ser det, er kunst noe som formidles fra menneske til menneske. Er det kunstig skapt, er det ikke kunst, men noe som til forveksling ligner, siden det parasitterer på kunsten vi mennesker allerede har skapt. (KI er mye forskjellig, så her tok jeg et begrenset utgangspunkt i nye tekst- og bildegeneratorer o.l.)

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Hvis den en dag finnes på engelsk, håper jeg Matthew Remski leser den. Han er en kanadisk forfatter og journalist som har gjort mye for å kaste lys over skyggesider i yoga og nyåndelige bevegelser. Boken han skrev om ashtanga-miljøet var uvurderlig i researchen min.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

–  Vanskelig å trekke frem én, så det blir nærmest et tilfeldig valg, men en hjertelig anbefaling like fullt: Reise i måneskinn av Antal Szerb. Leste den året før den kom på norsk, altså for fire år siden, men tenker på den stadig vekk. En gripende, underholdende, tankevekkende og overraskende roman.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  A Place of Greater Safety – den eneste Hilary Mantel-boken jeg ikke hadde lest før. Romanen finner sted under den franske revolusjonen, og kretser rundt livene til blant annet Robespierre og Danton.