Bård Torgersen: Jeg ville skrive en ny type realistisk litteratur

Hva handler romanen om?

– Om vi kan stole på det vi ser og opplever, om hvordan vi reagerer når selve kjernen av virkeligheten går i oppløsning. Jeg har benyttet meg fritt av flere forskjellige sjangre: skrekk, fantastisk fortelling og kriminalroman. Men har vært opptatt av å ikke oppfylle kravene til noen av disse sjangrene. Jeg har villet leke med forventningene leseren får i møte med boka.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

–  Boka er basert på to drømmer jeg hadde høsten 2022. Jeg har bygget videre på dem og flettet dem sammen, og diktet videre på dem. Jeg ville på denne måten skrive en ny type realistisk litteratur.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  Jeg var interessert i å skrive en fortelling som ikke går opp. Som må leses metaforisk. Og jeg var nysgjerrig på om leserne ville gjøre det, eller om de ville forbli på det konkrete nivået i teksten.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Boka kom raskt. Det tok noen uker å skrive det første utkastet. Jeg la den vekk i et par måneder. Reiste vekk for å se gjennom den på nytt. Jeg syntes da at den var for forklarende. Lot den hvile en måned til, så forkastet jeg rundt en tredjedel. Da var den så forvirrende som jeg følte at den burde være.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Jeg har skrevet mange bøker. Ingen av prosessene har vært like. Jeg leter hele tiden etter nye innfallsvinkler og metoder jeg kan prøve ut i skrivingen.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

–  Faren min og broren min. Faren min skrev selv, broren min var storleser. Og bestefaren min som leste mye for meg da jeg var liten. Seinere en venn og kollega, Nikolaj Frobenius. Han hjalp meg mye med den første romanen jeg skrev, Alt skal vekk. Senere en annen kollega, Trond Høiås, som ga meg mange innfalsvinkler til videre skriving. Alle redaktørene jeg har hatt. Det beste med arbeidet er å være i dialog med dem. Av forfattere jeg leste som barn og i ungdommen åpnet Astrid Lindgren, Philip K Dick og William Burroughs mange rom.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Språket har alltid søkt å frigjøre seg fra oss mennesker. Nå er vi godt i gang med å hjelpe språket med å fullføre denne frigjøringsprosessen. Jeg er nysgjerrig på hva språket vil gjøre når det ikke lenger trenger oss.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Hiromi Ito, en japansk dikter jeg beundrer. Hun skriver veldig fritt, blander legender og myter inn i fortellinger om sitt eget liv.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– A Book from the Sky, av den kinesiske billedkunstneren og tekstarbeideren Xu Bing. Det er et monumentalt arbeid. Han har laget mange tusen nye tegn i dette arbeidet. Skåret dem ut for hånd i tre og brukt de nye tegnformene i produksjonen av boka. Han går helt inn i kjernen av hva språk og språkteknologi er, på en en veldig konkret og estetisk tilfredstillende måte.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Jeg har akkurat vært i Tbilisi i Georgia, og leser en antologi jeg kjøpte der, med sytti fortellinger av sytti forfattere. En fortelling for hvert år de var slukt av det sovjetiske imperiet.