– De to ekstreme ytterpunktene har alltid fascinert meg. Jeg håper leseren møter seg selv litt i døra underveis

Hva handler romanen om?

–  Hjertepromenaden handler om når noe svært unorsk likevel rammer vårt samfunn. Hvordan tar samfunnet og folket imot hendelsene, og hvordan reagerer vi? Trondheim blir åstedet for en enorm seriedrapssak, som sprenger grensene for hva både politiet og etterforskningen, samfunnet og kulturen vår muligens er i stand til å takle og hanskes med.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

–  Samtidens oppslukende fascinasjon for true crime og seriemordere, inkludert min egen interesse for feltet, ga meg ideen om handlingen, samt det å legge den til min egen by, nemlig Trondheim. Jeg jobber til vanlig med film, og dagens Trondheim som by er veldig lite brukt, både innen litterær fiksjonskrim, og særlig innen film og tv. Det ville jeg gjøre noe med. Hjertepromenaden er nemlig også skrevet med tanker om en film/tv-serie i bakhodet.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  Dualiteten og ironien i seriedrap, hvor det på den ene siden for oss nordmenn er noe typisk «fjernt» amerikansk, og et popkulturelt underholdningsfenomen. På den andre siden er det for dem som rammes noe langt verre, for å si det mildt. Disse to ekstreme ytterpunktene har alltid fascinert meg, og jeg håper leseren møter seg selv litt i døra underveis, rundt dette. Men jeg håper også vi tenker over hvor heldige vi er, her til lands, og hvor skånet vi stort sett er for slikt.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Hele tiden. Det har gått i rykk og napp, spesielt når man ikke nødvendigvis har hele handlingen lagt klar foran seg, i hodet. Da må man ta pauser, la hjernen få jobbe litt i fred, før det plutselig kan løsne, nærmest utrolig nok. Selve grunnideen til historien hadde jeg likevel ganske fort klar, og det å akte å fullføre denne, drev meg videre, dog altså i rykk og napp.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Som sagt  – i rykk og napp. Jeg jobber og skriver best formiddager, mens hjernen ironisk nok våkner skikkelig til live langt utpå kvelden. Det kan være en frustrasjon. Mang en idé og notat er derfor knotet ned på papir eller mobilen da, mens man egentlig bør sove. Jeg skriver ellers også alltid på mye forskjellig, samtidig, slik at jeg kan veksle på prosjekter, om noe stopper opp.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

–  Utallige forfattere jeg har lest. Og de virkelig gode krimplottene. Britisk krim har alltid vært favoritten, gjerne hvor mysteriene er lagt til det hverdagslige. Jeg fascineres gjerne av små mysterier i hverdagen vår, og oss mennesker, hvordan vi er, oppfører oss, skjuler ting, og liknende. Det å være sikker på å ha en god historie, før man begynner å skrive, har gjort at jeg har blitt flinkere til å velge bort «dårlige» ideer. Håper jeg, i hvert fall.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

–  Vel, skjønte og skjønte... Jeg fikk en liten åpenbaring allerede på ungdomsskolen, tror jeg, hvor jeg merket at jeg både likte å skrive spenningsnoveller, samt fikk tilbakemelding på at jeg var god på det. I senere tid har jeg alltid tenkt at «en dag skal jeg fullføre en hel roman», og da ideen om Hjertepromenaden kom, følte jeg meg både gammel og erfaren nok som skribent til å kaste meg over dette prosjektet og drømmen. Jeg kan være veldig sta om jeg setter meg et mål, noe jeg tror man må være, om man skal klare å gjennomføre en hel roman.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Magefølelsen, hjertet og hjernen skriker umiddelbart at «dette er feil!». Men så, når pulsen har roet seg litt, begynner man å tenkte litt mer behersket, og ser da at KI/AI ikke trenger å være en verken fiende eller en konkurrent, snarere tvert i mot  – det kan bli et veldig viktig hjelpemiddel, i hvert fall i beherskede former og sammenhenger. Problemet er dog hvorvidt vi kommer til å klare å holde det slik, i tøyler, eller om det vil løpe løpsk lenge før vi får laget gode nok regler, etiske, moralske og fornuftige rammer...

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Kanskje ikke én konkret person, men gjerne den litt i overkant naive, dumsnille og korttenkte typen nordmann – personer som tar ting for gitt, og tror at ting kommer av seg selv. Slik tankegang provoserer meg, og jeg håper boken min slik kan bli en liten oppvekker, på flere vis. Jeg er tilhenger av å være føre var, mer enn etter snar, og Hjertepromenaden tar et lite oppgjør med slik tankegang.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Magpie Murders, av Anthony Horowitz, for å ta en nyere krim, spesielt om man liker britisk krim. Den bruker flere lag, twister og arketypisk brtikrim på en genial måte som gjør at man bare må legge seg flat av beundring! Ellers kan jeg ikke få anbefalt den gode gamle traverklassikeren And Then There Were None nok, av «mor sjøl», Agatha Christie. Det er en tidløs og bekmørk skildring av menneskelig ondskap, som alltid vil gjøre inntrykk. Det er en grunn til at denne er tidenes mest solgte kriminalroman.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Jeg har kastet meg på suksessen Torsdagsmordklubben, av Richard Osman. Den må man liksom bare få med seg, spesielt jeg, som elsker slik type krim.