– Jeg brukte tullete lang tid på å forsone meg med meg selv etter brudd med min daværende mann og min barnetro

Hva handler romanen om?

– Den handler om å være god, og om å ikke skjønne hvem man er om man ikke er god. Om å sette grenser og tåle å stå i reaksjonene som måtte komme. Eller ikke tåle det. Den handler mye om skam også, tror jeg, både egenprodusert og nedarvet.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– For ti år sida forstod jeg at jeg levde et liv som egentlig ikke var mitt. Jeg brukte tullete lang tid på å forsone meg med meg selv etter brudd med min daværende mann og min barnetro.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det vet jeg egentlig ikke, for det kan jeg i bunn og grunn ikke styre. Lesning er så utrolig subjektivt. Men jeg håper jo at denne, som de andre romanene mine, enten gjør at lesere føler seg sett og litt mindre alene, eller oppdager nye sider ved seg selv eller ved livet.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det er sju år siden min forrige roman. Jeg har slutta å skrive minst sju ganger siden da. Og jeg vet ikke hva som drev meg, annet enn dette «trykket» som ofte blir nevnt. Jeg prøvde flere ganger å skrive på noe annet, men jeg endte alltid opp på denne samme gården, ved elva, med hønene.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tror ofte at jeg skal begynne å jobbe planmessig, men så viser det seg at jeg er en intuitiv forfatter. Jeg bruker lang tid på å finne inngangen til fortellingen, og inngangen ligger ofte i språket og rytma.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Leseopplevelsene mine som barn og biblioteket. På mange måter har det alltid vært der. Jeg kunne kanskje også svare pappa. Han leste og skrev mye i jobben sin, og han gjenfortalte Fønhus-bøker til de minste detaljer.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg tenker at vi nok må tilpasse oss. KI tar ikke over, det nekter jeg å tro. Men forfattere kan skape enda større kunst, ved hjelp av KI. Det er en slags overlevelsesmekanisme, men jeg liker det ikke.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg vil at alle skal lese den, for å være helt ærlig. Og kanskje særlig Marta Norheim, som i 2022 dro fram de tidligere romanene mine fordi de skildra kristen tro på en troverdig og subtil måte. Nå kan hun lese det store bruddet i Elvira har klikka.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– En bok jeg har lest flere ganger mens jeg har skrevet, er Tro på det ville av Nastassja Martin. Et personlig essay av en fransk sosialantropolog som ble angrepet av en bjørn.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Av alle ting leser jeg krim for tida. Har ikke gjort det siden ungdommen, mulig jeg bare trenger å avreagere litt! Eva Fretheim Papirdukkene er veldig fin, både språklig, dramaturgisk og persongalleriet.