– I arbeidet med romanen har jeg intervjuet en rekke veteraner fra Verket

Hva handler romanen om?

– Den handler om å arbeide i tungindustrien på sekstitallet, nærmere bestemt aluminiumsverket i Mosjøen, og hvordan slike verk ble brukt til å omforme en rekke norske steder og småbyer til moderne industristeder i det nye Norge etter krigen. Vi følger arbeiderne i elektrolysen, i skitt, støv og kameratskap, og får samtidig ser hvordan deres daglige dont er en del av det store prosjektet til arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet, og hvordan Verket knytter lille Mosjøen til den store verden der ute på en ny måte.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Helt konkret fikk jeg idéen da en av studentvaktene på biblioteket jeg jobber på kom fra laben med et lite stykke lettmetall, som jeg fikk holde i hånda. Aluminium, tenkte jeg. Mosjøen, tenkte jeg.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil så gjerne vise dem hverdagen til de som slet, dag ut og dag inn, på hallene, i røyk og varme, og hvordan de tok vare på hverandre, både som noe mellommenneskelig og som en del av det politiske prosjektet. I arbeidet med romanen har jeg intervjuet en rekke veteraner fra Verket, og jeg har kjent på et stort ansvar for å skildre livet på Verket på en skikkelig måte, det syns jeg de fortjener.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, arbeidet har gått greit, jeg har jobba hardt og fokusert.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg vet ikke om det er så spesielt, egentlig, men jeg skriver i stor grad om kvelden og natta. Det er liksom da det skjer, i dét lysende mørket.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg tror nok at det var en kombinasjon av det jeg hadde i meg fra jeg var liten, oppveksten i en sunn og god familie, der litteratur og lesing stod sentralt, og møtet med viktige forfattere som Jens Bjørneboe. Kristentrua jeg er vokst opp med, der teksters betydning, ordets betydning, er blitt så tydelig vektlagt, og der tekster og fortellinger er noe du lever med, og grunner over, og drøfter, og bryter med, har nok også hatt stor, kanskje avgjørende, betydning.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Tekstene som skapes av kunstig intelligens er juggel og plastikk; en maskin, noe åndsløst og mekanisk, vil aldri klare å skape noe som virkelig rører ved det som er levende.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg kunne ha nevnt flere, men jeg tør ikke å røpe hvem.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Cormac McCarthys Blodmeridianen, fordi den bare er helt fantastisk bra. Den er riktignok veldig voldelig, så kanskje Emmanuel Carrères Riket kan være reserve.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser Nietzsches Antikrist og Peter Waterhouses (Krig og verden).