DERFOR ROMAN

Martin Tilrem takker manusforfatterne av en tv-serie og treig behandlingstid hos NextGenTel for at han har blitt forfatter

– Året er 2015 og jeg har julefri fra ungdomsskolen. De siste månedene har jeg vært oppslukt i BBC-serien Merlin. Jeg rekker å se siste episode før internettet forsvinner, og forblir borte, faktisk over jula og ut i nyåret, hele to måneder! [...] Av ren kjedsommelighet skrev jeg om slutten, og har egentlig bare fortsatt å skrive helt til nå.

Martin Tilrem (f. 2000) er fra Nannestad og studerer i Edinburgh. Et jentebarn er hans debut som forfatter.
Publisert Sist oppdatert

Hva handler romanen om?

Martin Tilrem (24)

  • Yrke: Forfatter
  • Utdannelse: Studerer master i historie ved universitetet i Edinburgh
  • Bosted: Edinburgh
  • Aktuell med boken: Et jentebarn
  • Forlag: Aschehoug
  • Antall sider: 201

– Boka handler om 18 år gamle Aslak Broch, som har vokst opp isolert på en gård i Ullensaker. Året er 1814 når representanter fra hæren verver ham til landets forsvar. For første gang i livet blir han kjent med gutter på sin egen alder. For første gang i livet får han kompiser.

– Også handler romanen om to fattige foreldre som må håndtere et helt umulig dilemma da de får tvillinger. Og om hvordan de samme foreldrene må håndtere angsten for at sønnen deres kan dø i krig, samtidig som de må leve med det valget de tok, den synden de utførte, for å holde ham i live.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg har heldigvis ikke opplevd noe lignende selv, men det er ingen tvil om at krig virker mer plausibelt nå enn for ti år siden. Sånn sett er det noe aktuelt i fortellingen om å sende ungdom til grensen for å forsvare landet. Akkurat den fortellingen gjør seg jo gjeldene akkurat nå, for mange andre enn oss. Det er litt kjipt å innrømme at det ikke lenger virker som en umulighet at det også kan ramme Norge.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har sagt før at jeg ikke vil legge meg oppi hva folk «sitter igjen» med etter de har lest. Like fullt vet jeg ikke om jeg har noe stort tema jeg prøver å formidle, foruten en god historie. Likevel: dilemmaet foreldrene står ovenfor var vanligere enn man skulle tro. Løsningen på dilemmaet like så. Det burde kanskje snakkes mer om. Jeg må forbli litt kryptisk for å unngå spoilers, merker jeg.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Ikke egentlig, men det er mest fordi jeg stiller veldig lave krav til egne evner når jeg skriver førsteutkastet. De påfølgende utkastene har massevis av problemer, men skrivesperre er ikke et av dem, for da er i hvert fall fortellingen er der.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver raskt og i korte intervaller. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt, men jeg har ikke tålmodighet til å sitte lenge foran skjermen. Ellers tror jeg nok ikke jeg gjør noe spesielt som skiller meg fra andre forfattere.

Et jentebarn er Martin TIlrems debutroman.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Året er 2015 og jeg har julefri fra ungdomsskolen. De siste månedene har jeg vært oppslukt i BBC-serien Merlin. Jeg rekker å se siste episode før internettet forsvinner, og forblir borte, faktisk over jula og ut i nyåret, hele to måneder! Jeg fikk hverken sett tv-serier eller spilt dataspill, og irriterte meg mer og mer over slutten på Merlin. Av ren kjedsommelighet skrev jeg om slutten, og har egentlig bare fortsatt å skrive helt til nå. Så en stor takk til både manusforfatterne til Merlin, og treig behandlingstid hos NextGenTel.

Hvis debutant: Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Etter at jeg hadde skrevet om sesongavslutningen til Merlin, skrev jeg en kort roman tungt inspirert av legenden om kong Arthur. Det arbeidet fylte meg med en følelse jeg har forsøkt å gjenskape siden. Da både skjønte jeg og bestemte jeg meg for at jeg skulle bli forfatter.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg veksler mellom dommedag-scenarier og forsiktig optimisme. Jeg er kanskje mer bekymret på egne vegne enn på kunstens. Jeg tror kunsten kommer til å greie seg helt fint. For å roe angsten omdefinerer jeg meg fra «forfatter» til «historieforteller.» Jeg er helt sikker på at språkmodellene ganske snart kan skrive gode romaner. Hvordan vi vurderer kvalitet kommer derfor til å endre seg. Samtidig tror jeg det er vesentlig for de fleste av oss at vi vet at det er et annet menneske i andre enden. At vi leser noe et annet menneske har skapt. Noen på threads skrev noe sånt som at «hvorfor skal jeg gidde å lese noe du ikke gadd å skrive,» og det tror jeg treffer kjernen ganske godt.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– En pensjonert oberst i 80-årene ga meg omvisning ved Lier Skanse utenfor Kongsvinger, plassen hvor de blodigste kampene mellom nordmennene og svenskene utspilte seg i 1814. Han var usedvanlig kunnskapsrik og hadde sterke meninger. Jeg håper han leser boka og sender meg e-post om alt som er feil.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

Herre av Niels Fredrik Dahl. Uten tvil Norges beste historiske roman. Et helt vilt, reelt, kjærlighetsdrama som heldigvis har blitt omgjort til god litteratur.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

Set My Heart on Fire av Izumi Suzuki.

 

HVIS DU MÅTTE VELGE?

 Jon Fosse – Dag Solstad
Elsykkel – Sykkel
Cappuccino – Filterkaffe
Musikk – Podkast
Avis på papir Avis på nett
Dagens Næringsliv – Klassekampen
Taylor SwiftLady Gaga
Lese bok – Høre bok
Sakprosa – Skjønnlitteratur
Film på kino – Film hjemme
Ved sjøen – På fjellet

Powered by Labrador CMS