Silje Ulstein: – Det som drev meg til å fortsette, var alltid hovedpersonen. Det føltes viktig å fortelle historien hennes

Hva handler romanen om?

– Romanen begynner når seksten år gamle Veslemøy faller utenfor kanten av Innerdalstårnet og befinner seg i fritt fall. Vi vet ikke hva hun skulle på fjellet å gjøre eller hvorfor vi faller, men vi får fort vite at hun vet noe om et drap som skjedde på en fest for en måned siden. For to måneder siden kom Veslemøy flyttende til Sunndalsøra sammen med moren sin.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg hadde lyst til å legge handlingen til Sunndalsøra, der jeg bodde til jeg var ni år, og jeg har også gått på Innerdalstårnet og blitt inspirert av området. Ellers er det også mye overlappende tematikk med eget liv knyttet til det å være tenåringsjente, uten at boken dermed er selvbiografisk. Jeg har også blitt inspirert av virkelige nyhetssaker for eksempel i det som handler om salg av nakenbilder på nett. Men disse tematikkene kom underveis. Selve ideen kom vel snarere fra litteratur. Jeg ble inspirert blant annet av Haugtussa av Garborg, og av Svart vann av Joyce Carol Oates.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg er innom veldig mye som har føltes viktig for meg å skrive om underveis, men hvis jeg skal si noe overordnet, så har jeg vært opptatt av å vise frem ulike sider av utenforskap. At det både kan være noe destruktivt og noe som gir kraft. Det kan være veldig ødeleggende, og det kan bane vei for nye sannheter og nye fellesskap.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg hadde flere, lange perioder med skrivesperre. Det som drev meg til å fortsette, var alltid hovedpersonen Veslemøy. Det føltes viktig å fortelle historien hennes. Sannsynligvis har det noe å gjøre med at jeg selv har hatt en tøff ungdomstid som jeg kunne bearbeide gjennom henne.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver og omskriver mange ganger. Til å begynne med har jeg mange løsrevne scener som jeg etter hvert plasserer kronologisk, og prøver ut ulike rekkefølger helt til det faller på plass. Jeg bruker mye fysisk papir til å tegne opp tidslinje på de ulike fortellerstemmene. Det er i hvert fall sånn jeg har jobbet så langt, med de to første bøkene mine.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg så opp til min forfatteronkel Jan Ove Ulstein da jeg var liten, og kanskje var det også på grunn av ham at jeg bestemte meg veldig tidlig for at jeg ville bli forfatter selv.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg er dypt bekymret for utviklingen, og tror ikke en kompensasjonsordning kan veie opp for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av KI. Jeg synes også KI er kjedelig å bruke. Kanskje høres jeg gammeldags ut når jeg sier det, men det blåser jeg i.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg tror ikke jeg er så opptatt av om idolene mine leser boken (som jeg opplever at dette spørsmålet er ute etter). Men jeg håper noen leser boken og finner hemmeligheten sin i den.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg synes generelt at folk skal lese det de vil, og hvis de vil ha en anbefaling, foretrekker jeg å vite hvem jeg anbefaler boken til. Det spørs også hva de er i humør til, hvor mye de har lest fra før og så videre. Derfor kommer jeg ikke til å lete i hodet etter Boka med stor B som jeg vil anbefale alle å lese. I det siste har jeg anbefalt mange å lese Kyrre Andreassens nye roman Ikke mennesker jeg kan regne med, som er så godt skrevet at jeg nesten ble litt sur. Jeg anbefaler den.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser andre bind av Munch-biografien til Ivo de Figueiredo, som jeg snart skal bokbade på Gjøvik bibliotek og litteraturhus.