– Å fininnstille humoren slik at den virker sammen med «dramaet» er mye av skriveutfordringen i en bok som denne

Hva handler romanen om?

– Romanens hovedperson treffer en dag en kvinne som har den sjeldne diagnosen Situs Inversus Totalis, som betyr at alle indre organer ligger speilvendt plassert i forhold til det vanlige. Hun ser altså «vanlig» ut, men på innsiden er mye annerledes. Denne informasjonen gjør at han blir betatt av henne, uten å kjenne henne i det hele tatt. Den påvirker blikket hans og forestillingene om hvem hun er.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg arbeidet i utgangspunktet med en litt annerledes ide, om en person som ville «fange» et menneske ved å skrive ned absolutt alt han visste om henne. James Joyce sa om Ulysses at han beskrev Dublin så detaljert, at om den forsvant fra jordens overflate, skulle man kunne bygge den opp igjen, eksakt som den var, basert på hans bok. Jeg prøvde vel å gjøre det samme med et menneske. Men så kom jeg over denne diagnosen, og den ble et nytt premiss for boken og for karakteren. Det morsomme er at jeg først fant på diagnosen selv, i skriveprosessen, for deretter å google og finne at den faktisk finnes.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det er ikke så lett å svare på. For meg er skriving en utforskning, og så må jeg bare håpe at det finnes lesere som stiller seg de samme spørsmålene. Boken undersøker vel hva en forelskelse er, og i hvor stor grad man projiserer kvaliteter og egenskaper inn i en person som man allerede har «bestemt seg» for å falle for. Men den leker også med identitet knyttet til diagnose. I løpet av boken drar fortelleren og Marianne til et seminar der alle er speilvendte, mens fortelleren selv er den eneste rettvendte. Der blir han en minoritet mens de andre er tett sammenknyttet ved sin felles diagnose. Der diskuterer de hva som er lov/ikke lov å si, hvem som kan få være medlemmer i organisasjonen – og de liker å fortelle hverandre at de speilvendte er litt bedre enn andre mennesker.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– I perioder var det en vanskelig bok å skrive. Dette speilvendte er jo en slags metafor, men om den overbrukes, blir det trettende, jeg måtte holde litt tilbake. Det er en eksistensiell fortelling, men også en morsom bok (synes jeg). Å fininnstille humoren slik at den virker sammen med «dramaet» er mye av skriveutfordringen i en bok som denne.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg bruker mye tid i den aller siste fasen. Jeg luker og stryker og arbeider mye med språket. Jeg liker ikke så godt å vite i detalj hvilken retning teksten skal ta, jeg liker at den blir til ved skrivebordet.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg er opprinnelig sivilingeniør av utdanning og jobbet i 10 år på Sintef og Veritas før jeg begynte å skrive. Da var det en utlysning fra Norsk Dramatikkefestival som satte meg i gang. Jeg ville «prøve meg», og stykket ble antatt. Siden ble jeg bitt av basillen, kom inn i et film-miljø, og det ble mindre og mindre ingeniør-arbeid, og mer mer skriving. Jeg har levd utelukkende av å skrive i mange år nå.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Innefor mitt segment av skriving føles det så langt som en ressurs. Jeg bruker forskjellige verktøy når jeg trenger å «researche» noe. Jeg brukte ChatGPT forsøksvis i denne siste boken, og fikk endel nyttig info og mye som var helt ubrukelig. Jeg kan vanskelig se for meg at AI skal kunne skrive en roman med en finstemt litterær stemme. En distinkt stil særpreges ofte ved unntak og regelbrudd og språklige innfall, ting som en algoritme vil slite med å produsere – men jeg kan ta feil. I film/tv har vi eksperimentert med å bruke verktøyene til å lage sammendrag og synopsis. De gjør en bra jobb, men tonen blir glatt og generisk, så vi ga det opp.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Woody Allen – fordi jeg beundrer ham for alle de dypt interessante og morsomme filmene han har laget. Han er den beste, i alle fall var han det. Men han kommer ikke til å lese den, han kan ikke norsk.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Per Schreiners Fra sikre kilder. Fordi den er så morsom og presis. Og Peter Handkes Kravløs Ulykke, om hans mors selvmord. En strålende og interessant bok.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Reise i måneskinn, av Antal Szerb.