Andrea Bræin Hovig med metoo-roman: – Jeg ønsket å skrive fortellingen til et par av dem som tok avstand

Hva handler romanen om?

– Torill (74) og Rut (46) er mor og datter. Begge er skuespillerutdannet, men det er bare Torill som har stått på scenen etter endt utdanning. Rut gikk ut av skolen med barn i magen, og har vært en kjærlig alenemor til Mathias siden. Skuespillerdivaen Torill og datteren Rut har allerede et angstrengt forhold, men høsten 2017 skal snu vondt til verre. Eller bedre, om man vil. Begge kvinnene blir, gjennom #metoo og #stilleforopptak, tvunget til å se på sin egen og hverandres historier på nytt.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg deltok selv, både begeistret og helhjerta, på oppropet #stilleforopptak vinteren 2017. Jeg har, helt siden da, vært nysgjerrig på kvinnene som uteble. Hvordan kunne noen takke nei til noe jeg selv syntes var så nødvendig og fint? Jeg ønsket å skrive fortellingen til et par av dem som tok avstand.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har ingen politisk agenda med denne romanen. Jeg håper at kunsten kan leve fritt mellom juss og etikk. Jeg har skrevet om en betent mor/datter-relasjon, og ulike former for manipulasjon. Begge deler interesserer meg.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg har ikke vært plaget av skrivesperre, men derimot av skriveskrekk. Tanken på at ingen kommer til å gidde lese teksten min, eller at folk vil lese den med forakt. Sånt er jo mildt sagt lammende på skrivegleden. Men Aschehoug (og ikke minst min hovedredaktør Iris Furu) har vært fine, og hjulpet meg over dype daler og dumper. Og jeg følte at jeg skyldte Rut og Torill å ferdigstille romanen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har spilt roller siden jeg var tenåring, og jeg er trent i å oppleve ting fra andre synsvinkler enn min egen. Jeg arbeider nok ganske fysisk med karakterene mine, både når jeg skriver dem fram og når jeg jobber med film og teater. Jeg er mer opptatt av hvordan de handler enn hva de tenker. Jeg er ikke så glad i å mate leseren med refleksjoner.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Bøkene jeg leste som barn. Jeg bodde i en liten innlandsbygd som liten, og lekte i perioder mye aleine. Jeg elska å hente bøker på biblioteket som lå rett ved huset jeg bodde i.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg tror jeg er i ferd med å skjønne det nå.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg synes det er nifst med KI i kunsten, derfor vil jeg heller ikke uttale meg om det. Frykt er nok ikke en god plattform i denne diskusjonen. Jeg anbefaler heller å lese årets Open letter to Europe der den polske forfatteren Jacek Dehnel skriver morsomt og bedrøvelig om emnet.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Lise Fjeldstad. Jeg har jobbet med henne tidligere, og snart skal vi stå på scenen sammen igjen. Hun har arbeidet som skuespiller i mange tiår, og har så strålende betraktninger fra sitt kunstnerliv. Jeg benytter anledningen til å anbefale boka hennes Ordene i speilet. En bevegende og modig selvbiografi.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Svinalängorna av Susanna Alakoski. En glødende varm roman om hvordan barn hjelper hverandre når det ikke er noen voksne som passer på.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Arbeidarhjarte 1 av Carl Frode Tiller. Tiller er en mester, synes jeg.