Andreas Markusson:  – Jeg er redd for at sann originalitet skal bli mangelvare

Hva handler romanen om?

– Bokens handling utspiller seg i Sisco, en liten unnselig landsby på østsiden av Korsika. Blant halvt sammenraste sauefjøs og gravkapeller oppdager en besøkende plutselig en storslått bygning. Fasaden skal være en tro kopi av operaen i Ciudad Bolivar i Venezuela. Jeg har diktet historien om hvordan dette huset kunne havne her.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Siden jeg selv har bodd i utlandet i over 30 år, handler det kanskje om det å reise bort. Som en av figurene i boken sier: «Er det noen som kan fortelle meg hvor hjem er? For jeg vet det ikke lenger. Jeg har visst det, så klart. En gang for lenge siden. Den gang verden var liten.»

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– For å si det litt fleipete, nå som Graham Green er død, trenger verden en ny katolsk forfatter. Den skyhøye ambisjonen min har vært å skrive om noe så «umoderne» som offertanken.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg har vært heldig og stort sett sluppet unna det.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg forsøker å være veldig disiplinert med faste arbeidssteder, og også faste tider for avkobling.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg er hovedsakelig dramatiker, så veien inn i forfatterskapet har ikke vært så lang.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Kunstig intelligens er jo basert på en slags sammenstilling av hva som er gjort tidligere. Jeg er redd for at sann originalitet skal bli mangelvare.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Kjetil Bang Hansen. Fordi han satte opp Åge Rønnings Kolbes reise. Han vil forstå hva jeg vil med den.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Fra jeg var helt ung har jeg elsket Heinrich Böll. Kanskje særlig Som en klovn ser det.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jon Kalman Stefanssons Keflavik.