– Daniel og jeg møttes i Oslo i 2019 og har vært gode venner siden det. Boka baserer seg i stor grad på vennskapet vårt

Hva handler romanen om?

– Boka handler om to unge mennesker, Daniel og Sunniva, som møtes i Oslo på grunn av en rapport om gruvedrift i Øst-Kongo. De holder kontakten over melding, mens Daniel er tilbake i Kongo. I en slags desperasjon etter å gjøre noe med historiene Daniel forteller skriver de to ei bok, som også tar de begge med på en lang, knotete reise over flere land og språk.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Min medforfatter Daniel og jeg møttes virkelig i Oslo i 2019 og har vært gode venner siden det. Boka baserer seg i stor grad på vennskapet vårt, måten vi har kommunisert, og forsøket på å få Daniel til Norge for å studere.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Vi vil formidle mange ting. Men i hovedsak ønsker vi at folk skal tenke mer rundt menneskeverd. Tittelen er inspirert av Primo Levis Hvis dette var et menneske, for faktum er at ikke alle behandles som mennesker selv om vi trodde vi tok et oppgjør med dette etter andre verdenskrig.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det har vært mange punkter hvor historien ikke har hengt helt på greip, og hvor vi har vært veldig rådløse når det kommer til hva løsninga er. Men samtidig har vi vært helt nødt til å jobbe oss gjennom det. Bokinntektene er det som sikrer at Daniel ikke trenger å jobbe i noen gruve i Øst-Kongo, så det er god motivasjon for oss begge.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Denne boka her har vært helt spesiell, i og med at Daniel og jeg har skrevet den sammen. Det har vært mye knoting (fordi vi ikke snakker samme språk), mye google translate, og mye transkribering av håndskrevne tekster på språk jeg ikke forstår. Men for min egen del er det typisk at jeg skriver førsteutkast på nynorsk, for å holde meg litt skjerpa, og så oversetter.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Da jeg var ung leste, jeg mest vampyrbøker, så helt sikkert forfatterne av disse. Men en gang på biltur var jeg tom for bøker og bytta med mamma. Da husker jeg at Huset ved moskeen virkelig gjorde inntrykk. Og det har mange bøker gjort siden.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg studerer kunstig intelligens, så dette er noe jeg tenker mye på. Det skal mye til før jeg er overbevist om at KI kan lage god, interessant kunst. Det tror jeg alltid vil være forbeholdt mennesker. KI må gjerne prøve seg. Men den kan ikke lage sterke teaterstykker, ujevne trykk du lukter sverta og ser knivbladet har glippi, og jeg mener den heller ikke kan lage virkelig gode historier.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Det hadde vært gøy om Sylvi Listhaug ville plukke opp boka. Eller kanskje Simen Velle!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Alt av Jonas Hassen Khemiri. Jeg er rett og slett frelst av bøkene hans! Les alt!

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg er akkurat ferdig med Dobbeltgjenger av Naomi Klein og har ennå ikke funnet ut hvilken av bøkene i bokstabelen jeg skal ta fatt på.