Hetebølgen fra 2018 og Oslo vests «kule» kokainbegeistring er noe av det som har inspirert Jonas Sundquists roman
– Det er nok mange små detaljer som er plukket rett fra eget liv, men jeg tror man må kjenne meg ganske godt for å vite om dem, forteller forfatteren.
Jonas Sundquist jobber som nyhetsredaktør i Psykologisk.no. Han debuterte i 2021 med romanen Jeg tror du hadde likt Ulrik. Andres selskap er hans andre roman.Lina Hindrum
Utdannelse: Bachelor i journalistikk, master i sosialpsykologi
Bosted: Oslo
Aktuell med boken: Andres selskap
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 256
– Romanen handler om tre venner som spontant blir enige om å forlate en hetebølge i Oslo til fordel for et herskapelig sommerhus på Nøtterøy. De har hver sin grunn til å ville unnslippe bylivet, men disse grunnene tar dem langsomt igjen i løpet av uka de oppholder seg i huset.
– Så handler romanen om familiehemmeligheter, skeiv kjærlighet, og som redaktøren min sa: unge mennesker med gamle penger.
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?
– Det er vanskelig å aldri la seg inspirere av det som skjer i eget liv, men jeg er også opptatt av at litteraturen jeg skriver skal være fiksjon. Det er nok mange små detaljer som er plukket rett fra eget liv, men jeg tror man må kjenne meg ganske godt for å vite om dem.
– Av ting fra samtiden var jeg vel mest opptatt av hetebølgen fra 2018, Oslo vests «kule» kokainbegeistring, og hvordan de som «alltid har bodd» på vestkanten ser ned på de som «nettopp flyttet hit».
Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?
– Tja, jeg håper vel først og fremst de blir underholdt, og at de gjør seg opp sine egne tanker om disse karakterenes liv og væremåte. Jeg tenker ikke fryktelig mye på budskapet bak fortellingen når jeg skriver fiksjon, romanen får heller være åpen for tolkning.
Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?
– Jeg vet ikke om jeg ville kalt det skrivesperrer, men det var perioder hvor jeg «satt fast», så å si. Stort sett handlet det om at jeg ikke visste hva som skulle skje videre, og jeg måtte sette av tid til å finne det på.
– Jeg synes ikke begrepet skrivesperre passer skriveprosessen min – deler av prosesssen krever bare andre arbeidsformer enn skriving. Jeg jobber også med romanen når jeg tenker på den på bussen, og i periodene hvor jeg ikke skriver så mye pågår det ofte mye tankearbeid.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg bruker ofte lang tid på å skrive ferdig et førsteutkast, mens redigeringen går fort. Jeg synes også redigeringsarbeidet er mer givende enn å dikte opp historien fra ingenting.
Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?
– Det var vel alt fra foreldre og besteforeldre til norsklæreren min på ungdomsskolen, Kari, eller engelsklæreren min på videregående, Susan.
Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?
– På generelt grunnlag tror jeg kunstig intelligens er eksepsjonelt nyttig for forskningsfelt som nevrovitenskapen, og eksepsjonelt katastrofalt for kritisk tenkning. På sikt tror jeg kunsten blir svekket fordi kunstig intelligens gjør oss dummere.
– Utover det bryr jeg meg ikke om folk bruker det for å skape kunst. Jeg har ikke brukt det ennå, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller.
Kan du nevne én person du håper leser boken?
–Åj, godt spørsmål! Han ene skeive på den skolen eller i den bygda som trenger selskap av likesinnede.
Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?
– The Secret History av Donna Tartt. Har du alt lest og likt den, er det sannsynlig at du også vil like romanen min.
Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?
– My Darling Dreadful Thing av Johanna Van Veen. Har også bladd en del i A Little Life av Hanya Yanagihara i det siste (leste den første gang for mange år siden).
Jon Fosse – Dag Solstad Elsykkel – Sykkel Cappuccino– Filterkaffe Musikk – Podkast Avis på papir– Avis på nett Dagens Næringsliv – Klassekampen Taylor Swift – Lady Gaga Lese bok – Høre bok Sakprosa – Skjønnlitteratur Film på kino – Film hjemme Ved sjøen – På fjellet