Ingrid Storholmen: – Dette berører oss alle i løpet av livet, enten som pasient eller pårørende

Hva handler romanen om?

– Bloddråpetall handler om sykdom og helse, dette berører oss alle i løpet av livet, enten som pasient eller pårørende. Romanen viser fram mennesket i sin sårbarhet i møte med uhelse, men viser også det som bærer oss gjennom sykdom og smerte. Relasjoner til andre, håp og kjærlighet, naturen og historien, samholdet i ei bygd.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg har flere ganger selv vært med på HUNT, den store helseundersøkelsen som har pågått i Trøndelag i 40 år. Da jeg etter å ha skrevet romaner fra Tyskland, India og Tsjernobyl, ville skrive om steder som står meg nærmere, kom ideen om å bruke HUNT, for bak tallene er det fortellinger, boka Bloddråpetall forholder seg aktivt til denne helseundersøkelsen. Her har en populasjon på 250 000 gjennom fire store og flere mindre, svart på omfattende spørreskjema om alle livsfelt, men også levert blodprøver, målt blodtrykk, tatt hørselstester, blitt veid, testet på kondisjon, kolesterol og kognitive tester. Dette enorme materiale har vært min trampoline for å lage tekst, mine startkabler for å dikte og mitt stupebrett ut i tanken på egen og andres helse, på hva som venter, alle får vi noe, hvilket kort trakk du?

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil vise fram hva helse og uhelse gjør med oss som mennesker, hvordan karakteren vår blir avkledd i møte med de store livshendelsene. Jeg vil også vise fram et emosjonelt landskap, der helse er hukommelse. Boka forteller historien om Norges største kvikkleirras i 1893, der 116 mennesker omkom og hundre gårder ble utsletta, om hvordan har dette påvirket bygda og folket som lever der, for kan smerte arves, løper redsel over i generasjoner? Om hva taushet gjør med et samfunn.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen? Og hva var det i tilfelle som drev deg til å fortsette?

– GRIT! Man må ha stamina for å orke å gjennomføre fire år med slit som ligger bak denne boka. Jeg jobber bare på, bruker mye tid på å lese meg opp, så i lange faser skriver jeg ikke, uten at jeg vil kalle det sperre, det er bare ulike deler av jobben.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Omfattende research som fører til eruptive øyeblikk, der jeg skriver en halv side cirka, så gjør jeg det samme dagen etter, og dagen etter for så å sette det sammen til en helhet, og det er dette som tar tid og krefter, finne den dramaturgiske buen. Lage litterære molekyler som brytes med og mot andre molekyler og danner forbindelser man ikke kunne forutse, eller tenke ut på forhånd. Alt oppstår i selve skriveakten, men redigeringsfasen er den virkelige hardøkta.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg gikk på litteraturvitenskap i Bergen i formative år sammen med Monica Aasprung, Gunnhild Øyehaug, Pedro Carmona Alvarez, Karl Ove Knausgård, Olaug Nilsen, Nils Øyvind Haagensen, Tiril Broch Aakre med flere, møte med disse gjorde at jeg forsto at også jeg kunne bli forfatter.

– Senere var det Eldrid Lunden og klassen min på forfatterstudiet i Bø.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Sjelen blir kunstnerens sterkeste valuta, også i framtiden, det er nok morfin i omløp som Tor Ulven sa, vi trenger en høyere hvelving over livene våre, og den kommer ikke fra KI.

– Bare den ekte nattergalen kan redde keiseren på dødsleiet, ikke den mekaniske fuglen, viser H.C. Andersen oss i eventyret, selv om den er laget av gull, har den ikke kunstens kraft.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg har ingen ideal-leser, men håper noen rusler forbi bokhylla merket S på biblioteket og trekker fram denne boka, får se Kari Stais vakre omslagsillustrasjon og tenke, ja, den vil jeg lese, for så å oppdage at det var akkurat den boka hen trengte å lese. At litteraturens utvidende kraft kan få virke, at språket skal språke og gi en estetisk opplevelse.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Brannen av Tarjei Vesaas, mesterens beste bok. Her viser Vesaas fram den store humanismen i forfatterskapet sitt. Både de fragmenterte og skremmende omgivelsene, men også bergingskrafta. Med det språk som fester seg til leseren, og verden blir en Vesaas-verden.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Øvelser i mørket av Naja Marie Aidt, hennes første bok etter den sjokkerende hudløse boka Har døden har tatt noe fra deg så gi det tilbake, som handler om at sønnen hennes dør.

– Jeg leser alltid flere bøker samtidig, så jeg holder også på med Cathrine Knudsens novellesamling Kvinner jeg ikke har kjent. Begge bøkene er gode.