Med utgangspunkt i brutal kjærlighetssorg og et forsøk på å forstå

Hva handler romanen om?

– Det er en roman om kjærlighetens signifikasjonsprosesser, det vil si forholdet mellom kjærlighet og tegn. Hovedpersonen hevder å være en kjærlighetens tegnekspert, men når hun selv forelsker seg, viser det seg at hun ikke er helt oppriktig mot leseren eller mot seg selv. Så det handler rent overfladisk om hvor koko man blir av å være forelsket, men romanen inneholder også et ideologisk element. Hermeneutikken presenteres som en motvekt til en forflatning av kjærligheten i kapitalismen og patriarkatet. Ved å tilnærme meg kjærligheten slik den kommer til uttrykk som for eksempel en gul jakke, knekkebrød eller sykling, undersøker jeg hvordan kjærligheten faktisk oppleves. Ifølge Roland Barthes kommer en bukses essens ikke fram når den er glatt og strøkent presentert, som en bukse på en kleshenger på et kjøpesenter, men når den ligger i en skjødesløs krøll på gulvet. Jeg mener det samme gjelder for kjærligheten.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Utgangspunktet var brutal kjærlighetssorg og et forsøk på å forstå kjærligheten. Og i og med at det virket som jeg ikke var den eneste som hadde problemer med det, så er handlingen preget av dagens datingkultur. Hovedpersonen i boken kommer med hermeneutikk som løsningen på dagens kjærlighetsproblemer.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Romanens forteller advarer om at når du først har fått på deg de hermeneutiske brillene, kan du aldri ta dem av deg igjen. Mer enn et budskap, så håper jeg at jeg med romanen kan gjøre at leseren begynner å legge merke til tegn rundt seg. Rett og slett gi dem en ny måte å oppleve verden på. En forhøyet opplevelse av virkeligheten. Som et motprogram til å gå rundt og stirre ned i mobilen. Barthes snakker om å gjøre bevisstheten selv til et rusmiddel. Denne setningen oppsummerer programmet i Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det har vært en lang og tung prosess for å finne riktig form på materialet i romanen. Jeg har hatt perioder der jeg har hatt tenkt at jeg åpenbart ikke kan skrive, og at jeg må slutte å lyve for meg selv. Men heldigvis er jeg seig, og gir meg aldri når jeg har bestemt meg for noe. Og så har jeg funnet mye trøst i skrivepodcaster som Debutera eller dö og In Writing with Hattie Crisell. Det hjalp veldig da jeg forsto at også ekte forfattere tviler på seg selv, og at alle skriver et dårlig første utkast, som de så bearbeider i mange runder til det blir bra.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg liker å sitte på et av Berlins to statsbiblioteker. Prosessen min er gjerne rotete, med et langt dokument med kommentarer til meg selv innimellom teksten. Og så er jeg veldig glad i research og kan bli sittende og lese om statsbibliotekets historie og arkitektur, bare fordi jeg nevner i teksten at hovedpersonen sitter der og skriver. Ellers hører jeg gjerne på musikk, og tenker best når jeg går en tur eller står i dusjen etter en treningsøkt.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Litterære mesterverker, men kanskje spesielt forfattere som skriver på en litt annen måte enn den klassiske romanen har åpnet øynene mine for at dette er noe jeg selv kanskje kunne drive med. Spesielt Maggie Nelson, Anne Carson, Roland Barthes og Sophie Calle har inspirert meg i så måte.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg skrev min første «bok» da jeg var seks år og har alltid elsket litteratur, men det var først som 26-åring i 2016 at jeg begynte å skrive skjønnlitteratur

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg holder på med en prosjektskisse til et doktorgradsprojekt om konseptet åndsverk i lys av kunstig intelligens, så dette er absolutt noe jeg er opptatt av og mener det er helt nødvendig å snakke om.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– En person som kan kjenne seg igjen og finne trøst i romanen. Det er denne personen romanen er skrevet til.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Fragmenter av kjærlighetens språk av Roland Barthes, fordi det er den beste og mest innsiktsfulle boken om kjærlighet som noensinne er skrevet. Den kan leses igjen og igjen, og man oppdager alltid noe nytt som resonnerer, uansett i hvilken fase av kjærligheten man befinner seg i (eller ikke befinner seg i).

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– In Writing - conversations on inspiration, perspiration and creative desperation av Hattie Crisell.