Selma Lønning Aarø: – Jeg har selv en mamma som er dement. Det å miste henne på denne måten er noe av det mest sjokkartede jeg har opplevd

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om en familie som feirer jul i Spania. Hovedpersonen er Saga som er midt i livet (altså på vei inn i overgangsalderen), har en dement mor, en hormonell tenåringsdatter, en sønn med rusproblemer og en ektemann som viser seg å ikke ha helt rent mel i posen. Saga vil gjerne lage den perfekte julen for familien siden dette kanskje blir morens siste. Etter hvert som fortellingen skrider fram, er mangelen på kålrabi i Spania det minste problemet de har.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg har selv en mamma som er dement. Det å miste henne på denne måten er noe av det mest sjokkartede jeg har opplevd. Samtidig har de første hetetoktene meldt seg. Dette «midt i livet»-stadiet er ikke bare, bare, tenkte jeg vel da jeg begynte å skrive.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Romanen er en tapshistorie, men jeg har prøvd å gjøre dette med varme og humor. Jeg håper det ligger flere budskap her, både om viktigheten ved det å ha en familie og viktigheten ved å ta på egen maske først.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Det er nesten alltid en periode i skrivingen der alt stopper opp. Stoffet jeg jobbet med var til dels personlig og vondt. Da trenger man pauser. Å skrive om mennesker i egen nærhet er alltid komplisert. Det som fikk meg til å fortsette var nok at historien for meg var viktig.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg jobber etter innfallsmetoden. Hver gang jeg begynner på en ny roman tenker jeg at jeg skal jobbe mer systematisk. Det skjer aldri og skaper mye merarbeid. Jeg må rett og slett skjerpe meg.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Mamma var den første som sa at jeg kunne og burde skrive. Det var nok det mest avgjørende for at jeg begynte å skrive såpass tidlig.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– At den kommer til å få sin plass.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg tok spansk årsenhet på USN i vår. Jeg håper litt at foreleserne mine der leser, fordi jeg har brukt nesten alle de spanske referansene jeg har kunnet i boka.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Den siste boken jeg leste som virkelig traff meg midt i magen var Paolo Giordanos Tasmania. Den sier noe om tiden og verden vi lever i og er dessuten nydelig oversatt fra Italiensk av Astrid Nordang.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Ikke gråte av Lydia Salvayre, en fransk roman om den spanske borgerkrigen.