– Jeg opplevde mange eldre som var fortvilet og engstelige for å dø, samtidig som jeg ikke hadde tid til å sitte ned og snakke med dem

Hva handler romanen om?

– Gonhild fyller snart 100 år, og begivenheten skal feires på gamleheimen. En journalist fra lokalavisa skal intervjue henne, men Gonhild har ikke lyst til å rippe opp i det som er blitt et langt og uforsonlig liv. Hun forsøker å ta sitt eget liv før feiringa kan skje. Boka handler om forspilte sjanser, alderdom og kjærlighet.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg hadde sommerjobb på et sykehjem da jeg var student. Jeg opplevde mange eldre som var fortvilet og engstelige for å dø, samtidig som jeg ikke hadde tid til å sitte ned og snakke med dem, holde hendene deres. Den fortvilelsen og sorgen over tapt liv, og måten de eldre blir nærmest «stuet» vekk på, ga grobunn for fortellerstemmen i romanen.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Hovedbudskapet ligger nok på det å gripe livet mens man har det. At det man angrer på mest i livet er det man ikke gjorde, drømmene man ikke forfulgte, relasjonene man ikke pleiet. For snart er vi natt, og da er det for sent. Samtidig ønsket jeg å være en stemme for de eldre – å forsøke å sette ord på hvordan det er å ha levd et selvstendig liv med sin historie, og hvordan denne identiteten forsvinner litt på gamlehjemmet, der de kun er aldrende, og man ser ikke hvem de har vært, kun det de har blitt.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg hadde noen stunder med skrivesperre, og det handlet nok om frykt. Frykten for å ikke skrive bra nok, for å skrive kjedelig, for å ikke få det til. Å takle den usikkerheten krever arbeid med seg selv. Selv om det løsnet litt mer etter hvert, tror jeg det er en evigvarende prosess i mer eller mindre grad. Det er derfor det er fint å ha en god redaktør, som ikke bare kan peke deg i riktig retning, men som også kan høre på og romme de kvalene man har. Ønsket om å gi ut bok trumfet skrivesperren.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver i rykk og napp. Noen ganger for hånd, andre ganger ved pc-en. Av og til mange sider, andre ganger bare en setning eller to. Når jeg skriver, leter jeg etter en følelse, eller jeg har allerede en følelse, og så skriver jeg ut fra den. Når jeg står fast, legger jeg det bort, og går en tur – da kan det ofte løsne. Jeg er ingen plotter, men skriver ut fra innfallsmetoden, og det som skjer, skjer. Jeg vet ofte ikke hvor jeg skal.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

– Jeg tror ikke det er noen spesielle som har inspirert meg, men jeg har alltid vært glad i å lese. Da jeg var liten, lånte jeg haugevis av bøker på biblioteket. Det er nok i møte med god litteratur og godt språk at jeg får lyst til å skrive selv.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg skrev en del dikt i ungdomsårene, og for cirka tolv år siden oppretta jeg en instagramkonto hvor jeg delte poesi. Men det var først sommeren 2020 jeg gikk inn for å prøve å bli publisert. Da hadde det nok gjæret en stund, men jeg visste ikke hva jeg skulle skrive. Våren etter utga jeg min første diktsamling.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Jeg synes det er skummelt hvor fort utviklingen av kunstig intelligens har gått. Og er generelt skeptisk til at fremveksten av KI kan danke ut menneskelige arbeidsplasser. Særlig grafisk design og billedkunst, men nå også med stemmeskuespillere og forfattere. Jeg tror det er et tveegget sverd, og det kan lett bli misbrukt – jeg tror det er viktig å være årvåkne og følge med, samt lage reguleringer der man ser det som aktuelt.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Kronprinsesse Mette-Marit. Bare fordi det hadde vært utrolig stas!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Det er veldig vanskelig å anbefale bare én bok. Men siden Jon Kalmann Stefansson har vært en stor inspirasjon for meg, så vil jeg anbefale å lese triologien om Gutten.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå er jeg dypt inne i research på neste roman, og har runda biblioteket på biografiske bøker om Knut Hamsun. Uten at jeg skal røpe noe mer om den saken.